Videre vil jeg takke for at dere setter pris på den jobben vi gjør og velger å samarbeide med oss for å gi elevene et best mulig utgangspunkt.

Skal vi skape en god skole for barn og unge må vi løfte sammen. Vi må snakke om hverandre i positive vendinger og vise overfor barna at vi er interessert i arbeidet og trivselen deres. Anerkjennelsen er uvurderlig for å styrke barn og unge. Anerkjennelse innebærer å akseptere mennesker som det det er med de motsetninger vi har.

Ikke verre enn før

Vi har hørt at ungdom er til bekymring, men kanskje må vi nok tenke nytt. Ungdommen i dag er ikke verre enn før, faktisk er det nærmere omvendt. I artikkelen «The staind youth» fra The Economist ser vi at bekymringene over dagens unge ikke alltid stemmer. Vi ser at unge i dag ikke har oppført seg bedre enn på lenge — til og med bedre enn oss i foreldregenerasjonen.

Unge drikker mindre, de debuterer senere med alkohol, det er nedgang i hasjbruk, de jobber mer med skolearbeid, storbyer melder om mindre kriminalitet, det ser ut til at ulikhetene mellom kjønnene blir mindre. Jeg kunne fortsette med å nevne trender vi nesten ikke turte tro på. Konklusjonen er like oppløftende; æren skal gå til de som har stått for oppdragelsen. Det er måten foresatte har oppdratt sine barn som fremheves som den viktigste faktoren. Jeg vil derfor si at vi må gi en anerkjennelsen til foresatte.Er det da ingen utfordringer de unge ikke takler? Jo, vi ser at det er mange som opplever å bli mobbet, som strever med psykiske vansker, usikkerhet og lav mestringsfølelse. Mange mangler gode strategier for å ta riktige valg — tørre vite hva de vil og sette grenser for seg selv. Foresatte og skolen må sammen jobbe for å styrke deres selvfølelse og evne til å ta gode valg for seg selv.

Feil gjør vi alle

Underveis kan vi gjøre feil. Vi kan klage og finne feil, men feil gjør vi alle. Skal vi skape lyst til å gjøre det riktige må vi motivere og gi anerkjennelse. Det er når vi uten forbehold anerkjenner og bekrefter elevens styrker og svakheter, og viser at vi bryr oss, at vi legger det viktigste grunnlaget for læring og utvikling. Det samme tror jeg gjelder mellom voksne.

Vi må snakke om hverandre med respekt. For skolen er det slik at den autoriteten lærer har i klasserommet ikke skal brukes til å være autoritær, men skape bedre læring. Forskning har påvist at lærerautoritet har direkte påvirkning på læringsresultater. Dessverre ser vi at bruken av kritikk på sosiale medier undergraver mer, enn underbygger et godt samarbeid. Foresatte og skolen kan ikke føre en dialog om å forbedre forhold for unge på sosiale medier. Dialogen trenger å være trygg og med gjensidig tillit.Dessverre er jeg redd det å flytte tilbakemeldinger og debatt over på Facebook-grupper eller i kommentarfeltene på nettaviser ikke bærer noe godt med seg i denne sammenheng. Dette betyr at jeg som rektor må si at det derimot kan være direkte skadelig og kontraproduktivt for læring i skolen. Hva du sier som voksen, betyr noe.

Trygt miljø

Skolen skal sørge for at alle barn i Norge har rett til et trygt miljø. Dette er et mandat som kan ta pusten fra de fleste. Vi har ikke et system godt nok til å møte alle barn slik vi ønsker. Vi må innrømme at vi må gå en læringsvei. Likevel er vi i skolen like avhengige av å ta valg for å gi elever et godt utgangspunkt for å ta egne valg. Vi er kanskje ikke alltid enige, men likevel må vi kunne ha et godt samarbeid og god dialog.

Et munnhell sier at dersom det gjøres lite feil på en arbeidsplass, så gjør man generelt for lite. Det er som i all sport; Skal du vinne så må du trene, feile og lære av feilene. Jeg har ikke hørt om noen trener som reagerer negativt på at en utøver jobber med sine feil og nettopp får hjelp til å bli bedre. For å få frem de gode ideene må vi leve med noen dårlige.

Når vi snakker om anerkjennelse, så snakker vi om å skape en god selvfølelse hos andre. De vi samarbeider med skal ha en god følelse inne i seg om at de er bra og viktig som personer, og ikke bare viktig for den jobber de utfører.Selv måtte jeg erfare dette en sen kveld. Jeg er trett og har en dårlig følelse i magen. Tidligere på kvelden har jeg, rektor med spesialpedagogikk som verdsetter sinnsro og verdighet, skreket til og husjet ungene i seng med noen skarpe replikker på veien. Mestringsfølelsen som far er vel omtrent som Napoleon hadde da han stavret seg hjem fra sitt russiske felttog.

Se de store bildet

Så midt oppi et bølgehav av følelser strekker 6-åringen ut hånden fra sengen og sier med oppriktighet — du pappa, jeg synes du er god jeg. Dette er den beste familien jeg noen gang har hatt, Jeg vil ikke bytte deg ut. Selv måtte jeg puste ut litt og takke for anerkjennelsen - la ligge irritasjonen over det ikke ble som forventet.

På avstand er mange hverdagslige stridigheter så små, nettopp det min lille jente minnet meg om - vi må av og til løfte blikket og se at det store bildet. Det viser oss at vi har klart å løfte sammen for en bedre hverdag og gi barna et bedre utgangspunkt for å møte livet.

I dag vil jeg anerkjenne foresatte og deres innsats for å skape et bedre utgangspunkt for våre elever. Vi på skolen kan heller ikke annet; anerkjenne at vi bare har dem på lån for å gi bedre forutsetninger for reisen videre.