Det blir de vanlige, triste forestillingene: man forteller om egen fortreffelighet. Man pynter på sannheten, bløffer og gir løfter av gammel årgang. Eldreomsorgen skal skinne — igjen. Rus og psykiatri blir pusset støvet av, stem på oss, stem på oss. Uendelige debatter skal gjennomføres og velgerne svelge kilovis med valgflesk. I tillegg kommer alle anklagene mot motstanderne. En dummere og mer svikefull gjeng finnes ikke. Stem på meg, stem på meg.

Hestehandel

En hestehandel gjennomføres i etterkant av valget og VIPS så er eldreomsorgen og rusproblematikken borte, borte. En hestehandel, som ifølge Dagsavisen, det lukter sterkt fjøs av.

Her kommer et forslag fra meg, en stakkars velger. Istedenfor folkemøter, hvor unge og eldre inviteres inn i varmen en times tid, og sitter der stumme mens politikerne hamrer løs på hverandre, hva med å møte folket der hvor folket er? Uten journalister, kameraer og tv i hælene. Ha!

Hils på ungdom der hvor ungdom er. På busseholdeplasser, i matbutikken, utenfor skolen, på treningssenteret. Spør hva de vil med fremtiden sin.

Gjør det samme med resten av befolkningen. På steder hvor to eller tre ferdes. Hva vil foreldre? Middelaldrende og eldre?

Kaffe og wienerbrød

La oss slippe «plutselig-interesserte-i eldre- møter «på Heimen med kaffe og wienerbrød. Og ikke en gang til en politiker som nusser en unge med nyutviklet forkjølelse.Det er falskt. I oktober ser vi ikke snurten av dere.

Selvsagt skjønner undertegnede at man rent praktisk må ha debattmøter, men ingen får slippe til der. Jo, i Arendal i august. Men herr og fru Hvermansen tør neppe å prikke en politikerkjendis på skuldra og si: Du, hør her... I Arendal blir det trangt om plassen i år. Bare krediterte med høy status viser seg frem. VI andre får neppe status som interessante medvirkende. Ingen ser på meg, ser på meg. PR-byråene kvesser knivene og instruerer kundene/politikerne i hvordan de skal åle seg vekk fra besværlige spørsmål og gamle løfter.

Kan vi få en renslig debatt år? En debatt hvor alle får snakke ut. Hvor politikerne sier, nei dette vet jeg ikke, dette kan jeg ikke svare på. Da hadde vi fått respekt for dere, da. Det heter at en politisk sannhet varer i to uker. Noen ganger husker vi den i årevis. VI er ikke idioter, nemlig.