I regionene finner vi statlige etater/ foretak som er svært viktige for innbyggerne, men hvis forvaltning er utenfor regional kontroll. Eksempler er helseforetak som Sørlandet sykehus, politiet, Nav og Statens vegvesen. Når disse institusjonene gjennomgår endringer, våkner lokale protester. I høst har vi sett fakkeltog mot endring av sykehustilbudet i Arendal og ordførere som protesterer mot nedleggelse av politikontor i deres kommune. I slike situasjoner er lokale medier viktige for å formidle meninger og stille sentrale politikere spørsmål.

UiA er også en del av den regionale statsforvaltningen. Et universitet har frihet i faglige valg, men er ressursmessig underlagt samme forvaltning som andre statsetater. Utviklingen av UiA har ikke vakt store protester. Det har mer handlet om glede ved at man endelig fikk universitetsstatus i 2007. På linje med målet om ny stamvei, hadde man jobbet lenge for dette. Et sterkt universitet er en motor i utvikling av en landsdel. Agder trenger utvikling. Kanskje er det på tide med en demonstrasjon foran Stortinget på linje med stamveiaksjonen for å skaffe UiA de ressurser universitetet trenger for å bli den motoren?

Før jeg ble rektor, hørte jeg ofte klager på HiAs manglende åpenhet og samarbeid med regionen. «De er bare opptatt av sitt eget», var omkvedet. Det har jeg og styret ved UiA ønsket å gjøre noe med. Og jeg tror vi langt på vei har lyktes. Vi er mye åpnere for å samarbeide om undervisning og forskning med bedrifter og offentlig sektor i regionen, gi tilbud om etter— og videreutdanning ut fra landsdelens behov, og, ikke minst; utnytte kompetansen som finnes på Agder i vår undervisning. Og vi møter innovative miljøer som mer enn gjerne vil jobbe sammen med oss.

En av våre viktigste samarbeidspartnere er Sørlandet sykehus, både som praksisplass og forskningspartner. I vårt arbeid for å få etablert psykologistudier på Sørlandet er Klinikk for psykisk helse ved sykehuset en uvurderlig partner.

For noen dager siden kunne man lese i Agderposten at alle de 28 studentene i det første årskullet på masterstudiet i mekatronikk ved UiA allerede er sikret ansettelse ved de rundt 50 NCE NODE-bedriftene i Agder-fylkene. Dette studiet er et eksempel på et godt samarbeid med industrien.

Et annet eksempel er undervisningssykehjem, hvor vi samarbeider med kommunene. Her møtes forskning og praktisk erfaring. Innen spesialiseringen eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning, er økonomistudentene helt utplassert i bedrifter og jobber med faglig relevante oppgaver. Dette er noen eksempler. Der er så mange andre.

Hva er god forskning? Den vurderes langs dimensjonene kvalitet og relevans. Kvalitet handler om originalitet og å bidra til kunnskapsfronten. Relevans handler om aktualitet og anvendbarhet. Men mens vi alltid må vektlegge kvalitet, trenger forskningen ikke alltid å være direkte anvendbar. Grunnforskning, den nysgjerrighetsdrevne forskningen, har stor verdi i seg selv, og kan i neste omgang få stor betydning. Men knyttet til profesjonsutdanningene må vi legge vekt på praksisrelevant forskning. Dette er et forsømt forskningsområde, og her ønsker vi, sammen med Universitetene i Stavanger og Nordland, å ta et spesielt ansvar.

Det har skjedd mye positivt i den faglige utviklingen ved UiA. Men potensialet er fremdeles stort. Styret ved UiA vedtok sist år en ny strategi fram mot 2015. Om regionalt samvirke sier vi: «Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region». Dette utdypes i konkrete mål. Vi satser mye på å nå dem, og styret følger utviklingen nøye.

Verden er full av strategiplaner som sier man skal bli best, kanskje best i verden. Vi sier ikke det. Vi er et ungt universitet med begrensede ressurser, vi kan ikke bli best på alt. Men vi setter oss likevel ambisiøse mål. Selvfølgelig. En kunnskapsorganisasjon som ikke ser fremover og er ambisiøs, er ikke noen kunnskapsorganisasjon. Målene må være litt «hårete». UiA har gode studier. Men de skal bli enda bedre. Vi sier at innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø.

I planen sier vi at UiA skal ha aktive forskningsmiljøer på alle fagområder ved universitetet, men skal på noen utvalgte områder bli nasjonalt ledende. Vi vektlegger både spiss og bredde. Vi har i dag to spissområder. Ett er innen fornybar energi. Det er et forskningspolitisk valg. Alle må forene forskningskrefter for å skape en bedre miljø- og energisituasjon. Agder energi har satset sammen med oss ved å investere i professorat og stipendiatstillinger. Det andre er innen språkforskning. Vi satser på dette rett og slett fordi det er et usedvanlig godt miljø som kan nå langt!

Det er særlig på forskningsområdet vi trenger å utvikle oss. Det er her vi må vokse og bli gode for å bli et godt universitet. Det er her vi må vokse for å kunne bidra til vekst i Agderregionen. Mange vil sette et motsetningsforhold mellom undervisning og forskning. Det blir feil. Begge er kjernevirksomheter ved et universitet. Og regionen trenger begge. Men det er på forskningssiden ressursene mangler. De nye universitetene, og der er nå tre av oss, Agder, Stavanger og Nordland, er fortsatt finansiert som høyskoler, det vil si at vi har mye mindre forskningsfinansiering enn de etablerte universitetene. Når vi gjennom alle kanaler forsøker å sette et fokus på dette, er det ikke av snever egeninteresse. Det er fordi et moderne, godt forskningsuniversitet betyr så mye for samfunnet rundt. Kanskje er det derfor på tide at egder, rogalendinger og nordlendinger går på barrikadene, ikke bare for gode helsetilbud, men for å sikre fremtiden for sine regioner? Eirik Bergsvik, Øivind Stenstad, Torill Rolstad Larsen og Per Sigurd Sørensen, møtes vi sammen med deres kolleger i Agder, Rogaland og Nordland foran Stortinget?