Elkem har lange industrielle tradisjonar, og Elkem forsking i Kristiansand har spela ei sentral rolle i utviklinga av selskapet. I åttiåra var det mange som spådde at den kraftforedlande industrien ville forsvinne frå eit høgkostland som Noreg. Men metall— og materialindustrien har vist evne til å fornye seg og er no ein høgteknologisk bransje med fotfeste i den veksande marknaden for miljøteknologi. På tross av spennande industriell innovasjon møter no Elkem som har blitt ein del av Orkla, ei ny utfordring. Stein Erik Hagen og Orkla har annonsert at dei ønskjer seg ut av Elkem, og selskapet kan vere i spel.

Elkem i Kristiansand kan skilte med ei lang rekke industrielle innovasjonar som har betydd mykje for norsk industri. For snart hundre år sidan utvikla bedrifta ein ny elektrode, søderbergelektroden, som revolusjonerte smelteverksindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Oppfinninga la grunnlaget for at Elkem blei eit teknologiselskap med ein dominerande posisjon på verdsmarknaden.

Då metall- og materialindustrien blei møtt med miljøkrav i sytti- og åttiåra, var det mange som stritta i mot og hevda at krav om reinsing ville ta knekken på lønsemda i bransjen. Men Elkem i Kristiansand satsa offensivt på å utvikle reinseteknologi og skapte ein ny global marknad for sal av filterteknologi. Samtidig klarte dei å foredle den plagsame røyken frå fabrikkpipene til eit høgverdig produkt, microsilica, som har revolusjonert betongteknologien. Dialogen mellom bransjen og styresmaktene om reinsekrav ga bedriftene eit teknologisk forsprang som trygga mange arbeidsplassar.

Sidan åttiåra har Elkem forsking i Kristiansand utvikla teknologi for produksjon av høgreint silisium til bruk i solseller, og i fjor kunne Elkem Solar starte opp ein ny fabrikk basert på denne teknologien . I ein tidleg fase blei denne forskinga finansiert blant anna av oljeselskap som fekk konsesjon i Nordsjøen. Mange av dei som i dag har ein posisjon i den mangfaldige norske solselleindustrien, har sin bakgrunn frå Elkem.

Kompetansemiljøet ved Elkem forsking har også utvikla nye industriprosessar som kan vere med på å vidareutvikle norsk metall- og materialindustri. Dei har komme langt i utvikling av ein ny aluminiumsprosessen som kan redusere energiforbruket ved aluminiumsproduksjon. Og ein ny prosess for reinsing av avfall frå aluminiumsindustrien kan skaffe arbeidsplassar til nedleggingstrua industri i Hardanger, berre for å nemne nokre eksempel.

Elkem forsking som no delvis er integrert i Elkem Solar, er eit unikt teknologisk miljø i internasjonal samanheng. Det er berre eit par andre stader i verda der ein har erfaring og utstyr til å utvikle høgtemperatur prosessar for materialframstilling i stor skala. I ein situasjon der norsk industri treng innovasjon, og der verda treng nye materiale tilpassa klimasamfunnet, er det svært uheldig at denne type teknologimiljø blir utarma. Men det er nettopp det som kan skje.

No går Stein Erik Hagen ut og annonserer at Orkla vurderer å kvitte seg med Elkem. Det treng i og for seg ikkje vere noko katastrofe for den vidare utviklinga av selskapet. Men Elkem sine musklar for å utvikle seg vidare er svekka under Orkla sitt regime. Eigardelane i aluminium som gav gode inntekter til Elkem, er selt ut av konsernet. Dermed har Elkem mindre styrke til å vidareutvikle seg innan høgreint silisium til solseller og andre høgteknologiske produkt. Både for klimaet og for utviklinga av ein livskraftig norsk industri er det viktig å vidareutvikle denne kompetansen og satsinga på solenergi.

Orkla har selt lønsame deler av Elkem, og no ønskjer dei å trekkje seg ut av selskapet. Utan ein langsiktig industriell eigar kan Elkem stå overfor store utfordringar. Eit innovativt industrielt miljø med potensiale til å utvikle nye produkt og skape nye arbeidsplassar innan miljøvennleg energi og miljøteknologi kan få ei krevjande framtid. Det er overraskande at industrielle disposisjonar med så store langsiktige konsekvensar skaper så lite debatt. Kompetanse og verdiar som generasjonar av tilsette har skapt, er ein viktig infrastruktur for vidare utvikling av norsk industri.

Industriutvikling må ha eit langsiktig samfunnsmessig perspektiv, også om industrien er i privat eige.