Skolen er utenom hjemmet den viktigste arena for barn til å bygge selvfølelse og tillit til egne evner og forutsetninger – sin selvtillit i verden. Det viktigste barn lærer på skolen, er det de lærer om seg selv gjennom de tilbakemeldinger de får fra næringsgivende voksne og fra skolemiljøet generelt.
Nederlags— og tapsopplevelser i skolen finner en ofte igjen bak senere rusmisbruk og kriminalitet hos ungdom og voksne. Det er derfor avgjørende for barns opplevelse og vurderinger om seg selv at skolen ser hele barnet. Det er for mange barn viktigere evner og egenskaper de trenger å utvikle på skolen enn de rent faglige. Når en setter inn karakterer, stempler en barn på godt og vondt og fokus blir på karaktertegnene og mindre på innholdet i det de skal lære.
Jeg spør meg selv om enkelte politikere som vil begynne med karakterer i 7. klasse egentlig forstår hva tidlig påvirkning gjør med våre voksne liv. Da er det godt å se at vi har rektorer som forstår og vil hindre nederlagsopplevelser som karakterer fører til og heller vil satse på å bygge gode skole- og læringsmiljøer. Dette kommer tydelig til uttrykk i den generelle delen av læreplanverket. Norsk skolelovgivning, som er vedtatt av Stortinget, er verdens beste – og det beste med den er det tydelige inkluderingsperspektivet som legges til grunn for opplæringsloven.
Karaktersetting i barneskolen vil være en farlig trussel mot inkludering av alle elevene i skolen. Karaktermerkelappen forstyrrer muligheter for å se og bekrefte andre og viktigere menneskelige og mellommenneskelige kvaliteter enn de som måles. Det mest nedslående med innføring av karakterer, er at det vil være de samme elevene som alltid taper i karakterkampen. Det er nemlig slik at riktig karaktergivning skal følge den såkalte normalfordelingen. Ca. 1 500 elever i grunnskolen er gjennomgående de samme som får dårligst karakter hele tiden. Da er det viktig å ha fokus på å utvikle de mange andre menneskelige egenskaper og kvaliteter som ikke blir målt, som kreativitet, evne til samhandling, kommunikasjon og sosial kompetanse, for ikke å glemme praktiske ferdigheter hos teorislitne elever.
Når vi i PP-tjenesten utreder evnemessige forutsetninger for læring, finner vi ofte at barn som er sterke verbalt og teoretisk ikke alltid viser de samme praktiske utføringsferdigheter, som ikke skal karaktersettes på barnetrinnet. På den andre side treffer vi ofte elever som sliter med teori, men som har god praktisk læreevne og som da ikke skal vektlegges med karakterer. Det er også velkjent at for eksempel dysleksi hindrer skolen i å oppdage gode evnemessige forutsetninger hos eleven og som ligger der latent og som klart medfører urettferdighet ved bruk av karakterer i norsk.
Ved innføring av karakterer blir fokus på mangler hos eleven og mindre på undervisningsoppleggene som skolen bruker. I dag prøver en i norsk skole å fokusere på læringsmiljøet og hvordan opplæringen kan tilpasses den enkelte eleven. Alle elever har rett til tilpasset opplæring innenfor skolens ordinære opplæringstilbud, og de voksne har ansvar for at dette tilpasses. Inkludering betyr at opplæringstilbudet tilpasses elevene. Dette er selvfølgelig slik det må være, fordi vi vet at gjennom opplevelsen av å mestre oppgavene, bygger eleven tillit til seg selv og sine evner til læring. Elever som av ulike grunner har behov for og rett til individuell tilrettelegging (spesialundervisning), vil mange ganger være de som havner nederst på karakterskalaen.
Deltakelse i skolens fellesskap ved at det gis større rom innenfor skolens ordinære opplæringstilbud er det mest helsebringende for hele skolesamfunnet. Innføring av karakterer i 7. klasse vil føre til innsnevring av skolens ordinære undervisningstilbud og støte ut elever med særskilte opplæringsbehov. For å gi faglige utfordringer til de flinkeste elevene snakkes det nå om homogene klasser for disse. Nyere pedagogisk forskning viser at sammenholdte klasser gir bedre læringsutbytte for de flinkeste elevene når det gjelder matematikkopplæringen (viser til forsker Tone Dalvang ved Sørlandet kompetansesenter).
Karakterer bidrar ikke til inkludering, men til liten tro på seg selv for mange elever, til prestasjonsorientering av skolen og skolemiljøet, der elever med individuelle behov kan bli utsatt for utstøting. En inkluderende skole har som målsetting meningsfylt deltakelse i skolens fellesskap for alle elever.
Innføring av karakterer på 7. klassetrinn i barneskolen vil direkte motvirke den viktigste læringen elever har rett til i norsk skole, slik dette beskrives i den generelle delen av norsk læreplan. Skolen skal hjelpe hjemmet med å utvikle barn og unge til hele mennesker gjennom bl.a. å ha fokus på å utvikle: det meningssøkende menneske, det skapende menneske, det arbeidende menneske, det allmenndannende menneske, det samarbeidende menneske, det miljøbevisste menneske og det integrerte menneske.
Politikere som vil innføre karakterer på barnetrinnet i norsk skole, vil jeg anmode i det videre arbeidet om å sette seg inn i den generelle læreplanen som gjelder for norsk skole. Det er viktig å analysere seriøst hvordan karakterer vil kunne influere på de overordnede målene i læreplanen.
Særlig til foreldre som har barn som sliter i skolen, eller rettere som skolen sliter med å forstå, vil jeg be om å tenke nøye gjennom hvilke lokalpolitikere de kan stole på mht. å bidra til en skole som ser hele mennesket. Jeg ville ikke tatt sjansen på å stemme på politikere som vil innføre karakterer i barneskolen.