Det skal mer til for å bli en universitetsby enn å ha et universitet. Etter at HiA ble UiA i 2007, har dampen gått ut av samarbeidet, og verken Kristiansand eller UiA ser ut til å ha hatt et særlig bevisst forhold til hvordan de skulle samarbeide videre. Dette står i rapporten som ble laget for KS i fjor, «Storbyene og kunnskapsinstitusjonene».

Nå ser det ut til at dampen er i ferd med å ta seg opp igjen. På forsommeren la UiA og Kristiansand fram en felles universitetsmelding. 15. september ble det arrangert et dialogseminar for ca. 60 deltakere som fikk Nordea-sjef Terje With Andersen til å utbryte at dette var det viktigste seminaret om UiA han hadde deltatt i på 10 år.

Mens universitetene på 1800-tallet var sentrale i nasjonalstatens utvikling, spiller de nå en tilsvarende rolle for regionene. Storbyene og universitetene er blitt motor i samfunnsutviklingen, drevet fram av globalisering og at vi har fått en ny næringsstruktur der kompetansebedrifter er drivkraften i norsk og internasjonal økonomi.

Universitetene spiller dermed en viktigere rolle enn før for regionenes næringsliv og verdiskaping. Følgelig blir det viktig hvordan vertskommunen og regionen samspiller med universitetet.

Storbyrapporten viser store forskjeller i hvor godt de evner dette samarbeidet. Og den viser at samarbeidet mellom universitetene og omgivelsene langt fra går knirkefritt.

Universitetene har ofte en vegring mot næringslivet og ser på sin virksomhet som «mål i seg selv» beskyttet mot press om å være anvendbar. Universitetene oppfatter seg heller ikke primært som byenes universitet, men forholder seg i stort grad til nasjonen og staten, som gir rammene for deres virksomhet.

På den andre siden har vertsbyene ofte ikke høy nok bevissthet om sin rolle, og blir følgelig gjerne for passive. Kristiansand har vært best og mest proaktiv i arbeidet med å få omgjort HiA til universitet, blant annet ved hjelp av Sørlandets kompetansefond, men har deretter ikke gjort stort. Kristiansand er heller ikke særlig aktiv i Node-samarbeidet, går det fram av rapporten.

Godt er samarbeidet mellom UiA og Kristiansand om ulike praksisordninger i profesjonsfagene i Praxis Sør, men utenom Trainee Sør, er samarbeidet om de tradisjonelle akademiske fagene lite utviklet.

En av de største ulempene som Storby-rapporten påpeker, er plasseringen av UiA utenfor byen, på Gimlemoen. Ansatte beskriver det som å befinne seg «på en annen planet».

Dessuten har Samarbeidsrådet mellom kommunen, UiA og de tre høyskolene (BI, Ansgarskolen og Mediehøgskolen) så langt i liten grad resultert i konkrete handlinger.

Dårligst er Kristiansand på tilrettelegging for studenter, hvor byen får bortimot stryk i Storby-rapporten. Studentene oppfattes mer som «gjester» enn som innbyggere, og kommer i andre rekke når Kristiansand planlegger sine tilbud.

– Studentene føler seg litt isolert både fra Kristiansand og fra arbeidslivet. Studentene må involveres på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. Studentene kan bidra til at Kristiansand blir en by å regne med. Men i dag er Kristiansand mest kjent for det som skjer når studentene ikke er her, om sommeren, sa leder av organisasjonen STA, Øyvind Berdal, på dialogseminaret. Han ønsket seg også shuttlebuss mellom campusene i Grimstad og Kristiansand.

I samspillet er det vertsbyene som er mest ivrige, påpeker Storby-rapporten. Universitetene har oftest et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og tar vertsbyen for gitt. Unntaket er når de må forholde seg til kommunen som myndighet, først og fremst i arealplanleggingen.

Det er også dette som er bakgrunn for den nye universitetsmeldingen for Kristiansand. Meldingen bærer preg av å være mer et byråkratisk produkt enn et visjonært dokument som tegnet opp mulighetsrommet, ble det påpekt på dialogkonferansen.

Den mangler vyer om samarbeid med både kulturlivet og næringslivet, med Kristiansand som by, og følgelig også med resten av Sørlandet, og ikke minst med den andre universitetsbyen, Grimstad.

Meldingen svikter også på å stille krav til UiA, mener Agdering, som i sin høringsuttalelse slår fast at «Universitetet oppfattes som lite markedsorientert, og nærmest som en ikke-relevant tilbyder. Det synes ikke som det er incitamenter til å levere kompetanse til næringslivet.»

Videre mener Agdering at «UiA må bli tydeligere på hvilke fagfelt man ønsker å satse og bli ledende på. For næringslivet er det viktig at universitetet tilbyr fagområder som er relevante for regionens næringsliv, og at disse leveres med høy/ledende kvalitet. Om nødvendig må mindre etterspurte fagområder nedprioriteres. På lang sikt vurderer vi dette som det mest sentrale for å bygge opp et solid og profilert universitet», skriver Agdering.

Til tross for innvendingene, er meldingen et viktig steg på veien mot et intensivert samarbeid mellom UiA og samfunnet omkring. Og dialogkonferansen 15. september utartet til et rent hallelujamøte med banksjef Terje With Andersens utbrudd som uttrykk for den optimistiske og oppløftede stemningen: Nå skal alle dra i lag! Nå samler vi oss igjen til felles innsats for skjebnefellesskapet som UiA og samfunnet omkring befinner seg i. Nå dreier det seg på ny om det som for tiden kalles «creating shared values», felles verdiskaping.

Fremover gjelder det å få formulert disse felles vyene i en revidert universitetsmelding som skal vedtas til høsten i både UiAs styre og bystyret i Kristiansand.

Konkrete ting som trolig kommer med der er forslaget om å opprette et eget utviklingsselskap for området mellom UiA og Kvadraturen, som skal utvikle området med virksomhet som understøtter UiA og som knytter universitetet tettere til byen. Studentboliger er blant tingene som kan bygges, og kommunen har Gimle aldershjem å «hive inn i potten» i tillegg til en stor tomt på Kjøita, fortalte teknisk direktør Ragnar Evensen. Han åpnet også for å legge St. Joseph sykehjem i potten til fremtidig studenthjem, og virket begeistret for UiA-rektor Torunn Lauvdals drøm om å lage et nytt studenthus i det eksisterende teaterbygget i Kongens gate.

Den byen som skal vinne konkurransen om kompetansen, må vinne ungdommen, ble det sagt på 15. september-møtet.

Men den kampen vinnes bare dersom regionen, høyskolene og universitetet evner å utnytte samspillsmulighetene.