Opprørsstyrkene har inntatt hovedstaden Tripoli, og landets innbyggere øyner slutten for hans diktatoriske regime.

Arven Gaddafi etterlater seg, stiller det libyske folk overfor store utfordringer. Han har i mer enn fire tiår holdt Libya i et jerngrep. Samfunnet har vært gjennomsyret av frykt. Opposisjonelle og systemkritikere er blitt forfulgt, fengslet, torturert og drept. Uavhengige medier og alle viktige institusjoner for et demokratisk samfunn mangler. Landet må bygges fra grunnen av etter tiår med vanstyre og undertrykkelse.

Libya er et samfunn med mange ulike etniske og religiøse minoriteter og sterke geografiske motsetninger. Det reflekteres også i opprørsbevegelsen, som spenner fra vestlige liberale på den ene siden til islamske fundamentalister på den andre. De har stått sammen mot Gaddafi. Hva skjer når de ikke lenger har en felles fiende å kjempe mot?

Situasjonen er i øyeblikket uoversiktlig. Ingen har fremstått som en opplagt lederskikkelse. Og frykten for en maktkamp mellom grupperinger i opprørsbevegelsen, er berettiget, selv om det er uttrykt ønske om å opprette et inkluderende demokratisk system. Vårt håp er at det skjer, og at Libya kan få en stabil overgangsfase. Der forsoning vinner fram fremfor nye hevnaksjoner og overgrep.

I denne kritiske fasen må det internasjonale samfunn støtte bredt opp. Ikke minst påhviler det EU og FN et betydelig ansvar. Det samme gjelder Den afrikanske union og Den arabiske liga. Her må diplomati og tett samarbeid til for å unngå at Libya lider samme skjebne som Irak og Afghanistan med langvarige borgerkrigslignende tilstander.

Å bygge opp et folkestyre og en fungerende rettsstat, blir krevende. Men det er nødvendig for å sikre fred og frihet for innbyggerne. Seieren er langt fra vunnet ennå, men hvis verdenssamfunnet ikke løper fra sitt ansvar, kan Libya klare å manøvrere trygt gjennom den vanskelige tiden som ligger foran.

Opprørernes suksess i Libya er også Natos fortjeneste. Alliansens kampfly har vært avgjørende for å svekke Gaddafis militære slagkraft. Nato kan også komme til å spille en rolle i fortsettelsen – ikke minst med å kontrollere at en helt nødvendig våpenhvile blir overholdt.