I 2004 vedtok Stortinget endringer i tomtefesteloven som styrker festernes rettigheter på bekostning av grunneierne. Loven gir nå huseierne rett til å løse inn sine tomter mot 30 ganger årlig festeavgift, alternativt 40 prosent av råtomtens verdi.Lovendringen var kontroversiell og førte til sterke reaksjoner blant grunneieren og grunneiernes organisasjoner, som mente at lovendringene var i strid med Grunnlovens paragraf 105 om full erstatning ved ekspropriasjon.I Norge er det etablert som en konstitusjonell sedvane at domstolene kan prøve lovene opp mot Grunnloven. Prøvingsretten innebærer at domstolene, med Høyesterett i siste instans, kan sette til side lover som grunnlovsstridige.Det skjer ikke ofte at Høyesterett må ta stilling til dette spørsmålet. Men i de saker hvor Høyesterett har utøvd sin prøvingsrett, har det hovedsakelig vært i forhold til lover som hjemler ekspropriasjon i forhold til Grunnlovens paragraf 105.Og her har Høyesterett stort sett gitt lovgiverne medhold under henvisning til den alminnelige samfunnsutvikling. Det vises gjerne til at den enkelte eiendomsbesitter må finne seg i offentlig regulering av eierrettigheter uten krav på erstatning.Men tomtefesteloven berører ikke offentlige reguleringer eller offentlig planlegging på vegne av fellesskapet. Den griper inn i et privatrettslig forhold mellom huseiere og grunneiere. Og Grunnlovens formulering om at «Fordrer Statens tarv{hellip}{hellip}» kan vanskelig gjøres gjeldende for privatpersoners rabatt på festetomter.Det har da også dommene i tre tingretter nylig fastslått, hvor de mener at den nye tomtefesteloven strider mot Grunnlovens krav om full erstatning ved ekspropriasjon. Det er konklusjonen både i Oslo tingrett, Hallingdal tingrett og Ryfylke tingrett.Alt taler derfor for at saken bør gå rett til Høyesterett. Og opprettholder Høyesterett tingrettenes tilsidesettelse av tomtefesteloven, er det duket for en veritabel omkamp om loven i Stortinget, som berører 300.000 festekontrakter.