Vi har sunget: «Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi når det blir krevet, for dets fred, dets fred, slår leir.» Vi oppfordres i sangen til å yte noe i kampen for våre demokratiske idealer, når og hvis det blir krevet av oss. Det gjorde Dietrich Bonhoeffer, en tysk luthersk prest og antinazidissident, som ble henrettet av tyskerne i krigens siste dager. Han uttalte en gang: «Taushet overfor ondskap, er i seg selv ondskap. Gud vil ikke holde oss uskyldige. Å ikke snakke, er å snakke. Å ikke handle, er å handle».

Måtte bøte med livet

For denne og andre uttalelser mot nazismen måtte han bøte med livet. Både den katolske og den lutherske kirkes lederskap sviktet i kampen mot nazismen i mellomkrigstidens Tyskland, ja, også den norske stat når det gjaldt antisemittismen. Historien har en tendens til å gjenta seg, for menneskenaturen er den samme. Bonhoeffers oppfordring til å tale og handle mot ondskap som truer mennesker er like aktuell i dag. Jeg tenker på trusselen mot det jødiske folk i Israel.

Mange prester og pastorer ber til Gud for Israel. I det offentlige rom er det likevel mange av disse som verken kan eller vil gjøre det av ulike

Benjamin Netanyahu Foto: POOL

grunner. Andre er avvisende til selve staten og ser på Benjamin Netanyahu og hans regjering som en hindring for fred i «Palestina». Paradoksalt nok hører mange av disse til det teologiske og kirkelige lederskap både i Norge og i andre vestlige land. De er uforstående overfor dem somber til sin Gud om at Netanyahu og hans regjering må få styrke og mot til å stå oppreist mot verdens uvilje mot den jødiske stat. Det er en belastning for noen å gå ut i det offentlige rom og forsvare Israel på teologisk eller folkerettens grunn — fordi det politisk korrekte syn er så dominerende. Tunge kirkelige røster som pastoren, profeten, spionen og martyren, Dietrich Bonhoeffer, er mangelvare.

Lavkirkelige miljøer

Det er først og fremst i lavkirkelige miljøer her hjemme at kjærligheten til jøder og Israel kommer åpent til uttrykk med israelske flagg og symboler, markeringer, forbønnshandlinger og Israels-vennlige talere. Disse drives av takknemlighet til det jødiske folk for alt de har gitt verden. De kan ikke være tause om ondskapen mot dette folket, som de daglig hører og leser om i mediene.