Ansgar Gabrielsens (H) forslag om å selge ut deler av Statskogs eiendommer et annet. For det er ikke tvil om at det behøves nytenkning på et politikkområde der besvergelsene ellers for lengst har vunnet over resultatene.Forslaget fra Iveland, som vi omtalte på nyhetsplass torsdag i forrige uke, er beslektet med det mye omtalte småbruksprosjektet i Fyresdal. Der ble et stort gårdsbruk kjøpt opp av kommunen for å kunne stykkes opp i mindre enheter til glede for unge i etableringsfasen. I Iveland er det kommunal grunn som danner utgangspunktet. Men hovedtanken er den samme, nemlig å bruke god plass som virkemiddel for å sikre bosettingen. Det synes vi er bra. I distriktspolitikken, som så mange andre steder, handler det om å utnytte stedegne fortrinn.Og med den tilgangen vi har på areal i Norge, er det meningsløst at bosettingen skal pines ned på noen frimerker av noen tomter. Plan— og bygningsloven, som har dannet rammen for utformingen av boformer her til lands i mer enn tre tiår, har i så måte gjort en god del ugagn, ikke minst på bygdene der byenes velstriglede boligfelter også dannet utgangspunkt for utviklingen av de fremvoksende bygdebyene. Slik ble det skapt orden i sysakene for planleggerne, men samtidig ble et av de viktigste fortrinnene for bygdene i kampen for bosetting - god plass - effektivt skuslet bort.I så måte bør Ivelands og Fyresdals ambisjoner følges opp av andre kommuner med lavt folketall og stort areal. Det er meningsløst at tomtenormene skal være like i Kristiansand og Iveland. De landbrukspolitiske hindrene som nå møter folk som vil erverve mer enn fem mål grunn, bør regjeringen raskt kunne løse opp i. Det er meningsløst at tomter på fem til ti mål skal betraktes som landbrukseiendommer. Men det har tydeligvis også stortingsflertallet forstått. Derfor bør den siden av saken også være raskt ekspedert hvis det finnes vilje til det.Vilje til å gjøre noe med eierforholdet til statsskogen, bør det også være i Stortinget. Rett nok er primærnæringene ikke lenger den bærebjelken i distriktsbosettingen som de engang var, men som et supplement til et smalt inntektsgrunnlag, kan frikjøpt statsskog være et godt virkemiddel til å bedre næringsgrunnlaget i distriktene.På Sørlandet betyr dette rett nok lite. Det meste av statsskogen ligger enten høyt til fjells eller nordpå, og boniteten og avkastningsmulighetene er ikke all verdens. Likevel synes vi dette er et rimelig virkemiddel som ikke bør stå uprøvd. Det er selvfølgelig viktig at allmennhetens interesser blir tatt vare på i forbindelse med et eventuelt salg. Men det har vel ¿g Kommunaldepartementets statssekretærer, Per Olaf Lundteigen og Olav Ulleren (Sp), som begge støtter forslaget, tatt høyde for.