Det har fått justisminister Knut Storberget til å slå alarm. I et intervju i Aftenposten knytter justisministeren den dårlige søkningen til Norges høyeste dommerembeter til høyesterettsdommernes lønn.
For en toppjurist er det er ikke spesielt lukrativt å sitte i Høyesterett. Vi taler her om et sjikt av velkvalifiserte jurister som lett henter inn fire-fem millioner kroner i inntekter som privatpraktiserende advokater. For enkeltes del betydelig mer. I dag har Stortinget fastsatt høyesterettsdommernes lønn til 966.000 kroner.
Dersom man ønsker å rekruttere dyktige dommere til Høyesterett fra et bredt samfunnsspekter — ikke bare fra den offentlige forvaltning - må det nødvendigvis få lønnsmessige konsekvenser. Tidligere tiltrakk Høyesterett seg de skarpeste juristhjernene i landet. Men de siste årene har lønnsgapet mellom høyesterettsdommerne og de dyktigste advokatene i privat sektor blitt så stort at vi ikke lenger kan forvente at Høyesterett er attraktiv som arbeidssted for de best kvalifiserte juristene.
I tillegg har høyesterettsdommerne fått innskrenket sine muligheter til å ha inntektsbringende biverv, for å hegne om deres integritet som dommere. Det kan ha ført til en reell inntektsnedgang for enkelte dommere.
For det norske samfunn og for vår rettssikkerhet er det av avgjørende betydning domstolene kan rekruttere blant de best kvalifiserte jurister. Rettsstaten hviler på en forutsetning om at domstolenes avgjørelser er tuftet på landets beste juridiske innsikt og det beste juridiske skjønnet.
Derfor støtter vi justisminister Knut Storbergets initiativ til en lønnsøkning for landets høyesterettsdommere. Men Knut Storberget bør ikke stoppe ved Høyesterett. Lønnsargumentene og rekrutteringsproblemene kan også gjøres gjeldende for de lavere domstoler. Vi trenger høyt kvalifiserte dommere også i tingrettene og lagmannsrettene, og det er all grunn til å la en lønnsjustering for høyesterettsdommerne også få ringvirkninger for dommere ved de lavere domstoler.