I romjulen skrev partiets fremtredende stortingsrepresentant Ola Borten Moe en kronikk i Dagsavisen sammen med Trine Skei Grande (V) og Line Henriette Holten-Hjemdal (KrF). Den talende tittelen var «Vilje til ansvar og evne til makt». I kronikken peker de tre sentrumspolitikerne på en rekke felles verdier, tradisjoner og interesser som preger sentrum i norsk politikk.

I påfølgende intervjuer har Borten Moe understreket behovet for å bygge opp sentrum som en avgjørende politisk kraft fram mot neste valg.

Dette er et nokså spesielt utspill — for å si det mildt - all den tid Sp sitter i regjering med to andre partier, Ap og SV. Likevel føyer det seg inn i en lang tradisjon. Sps samarbeidsmønster de siste tiårene fortoner seg som en politisk slalåmkjøring utenom alle oppsatte løyper.

1980-årenes samarbeid med Høyre i Willoch-regjeringen ble byttet ut med støtte til en ren Ap-regjering, før partiet igjen gikk i regjering med Høyre under Jan P. Syses ledelse i 1989. Etter bare ett år gikk partiet ut og støttet deretter igjen Ap i flere år, før det ble med i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering i 1997. I 2005 brøt partiet en ny barriere ved å gå i regjering med SV og Ap. Kort tid etter gikk flere av partiets mest sentrale politikere ut og erklærte sentrum som alternativ for dødt og begravet.

Nå graves det altså opp igjen.

Man skulle kanskje tro at et parti som i løpet av de siste 18 årene har vært i regjering med samtlige partier fra SV til Høyre, en gang ville slå seg til ro. Men politisk trofasthet og forutsigbarhet ligger ikke for Sp.

Utspillet i romjulen har ganske sikkert satt sinnene i kok hos Aps og SVs ledelse. Vi for vår del går ut ifra at også ledende politikere i Venstre og KrF ser med nøktern begeistring på et eventuelt nytt samarbeid med Sp.

De som ønsker å bygge opp et robust og langvarig regjeringsalternativ, vil nok tenke seg godt om før de går til Senterpartiet.