Mange observatører tror at den åndelige lederen Ali Khamenei og den kontroversielle presidenten Mahmoud Ahmadinejad kan være i ferd med å miste kontrollen. Det blir likevel forhastet å tenke seg at det brutale prestestyret står foran et snarlig fall.
Flere demonstranter er drept i gatekamper og mange arrestert. Hvor mange, er uvisst, siden journalister blir nektet å rapportere. Når makthaverne svarer på protester med å sende politi med skarpladde våpen mot folkemengdene, kan det være varsel om at regimet er skremt og ganske desperat. For demonstrantene ser ikke ut til å gi etter for maktbruk.
De omfattende demonstrasjonene settes i sammenheng med valget for et halvt år siden. Da ble Ahmadinejad utropt som vinner. Valgresultatet utløste kraftige protester og demonstrasjoner, fordi opposisjonen mente Ahmadinejad tilsnek seg seieren gjennom massivt valgfusk.
Mens modige demonstranter med livet som innsats kjempet for frihet og demokrati i juni, nøyde Norge og andre vestlige land seg med å oppfordre regimet til å vise respekt for ytringsfriheten. Oppfordringene falt på stengrunn. Nå fordømmer flere land, blant dem Norge og EU, prestestyrets overgrep mot demonstrantene. Og det er viktig at vestlige demokratier gir en klar og utvetydig støtte til folkets krav om demokrati, slik iranske menneskerettighetsforkjempere også har bedt om.
Mens demonstrantene for et halvår siden krevde at valgresultatet ble omgjort, stikker protestene langt dypere denne gang. Nå er det krav om regimeskifte. At enkelte politifolk ikke har fulgt ordren om å skyte mot folkemengder, kan være nok et tegn på at regimet er svekket – og at demonstrantene har bred støtte i den iranske befolkningen.
Makthaverne kan likevel komme til å bli enda mer nådeløse i kampen for å slå ned opptøyene. Noe som kan føre til en mer voldelig linje også fra demonstrantenes side. Om spenningen eskalerer og graden av maktbruk trappes opp, kan det kan gå mot en blodig vinter i gatene i Teheran og andre iranske byer.