Start betyr svært mye for hele landsdelen. Klubben er en viktig del av identiteten til mange innbyggere i begge Agder-fylkene og en sentral del av merkevaren Sørlandet. Derfor er det en hel landsdel som kan puste lettet ut etter at klubben torsdag ettermiddag ble reddet fra konkurs.
De utgående eierne Erik Solér og Ernst Ravnås må bære ansvaret for at klubben endte i den situasjonen som tilspisset seg denne uken. Men alle fotballinteresserte sørlendinger er dem stor takk skyldig for at de reddet klubben i 2001 og siden har brukt mange millioner på Start.
Pengene som Solér og Ravnås har tapt illustrerer det tapssluket Start har vært i flere tiår. Derfor er det en tung bør Sparebanken Sør har påtatt seg ved å gå inn på eiersiden. Selv om bankens ledelse bare ser dette engasjementet som en kortsiktig løsning, må den være forberedt på at den økonomiske forhistorien kan gjøre det vanskelig å skaffe nye, langsiktige investorer.
Det store spørsmålet for Start er hva som nå skjer med den sportslige satsingen. Klubben står på terskelen til eliteserien. Samtidig ønsker Sparebanken Sør, som alle tidligere eiere, å drive økonomisk forsvarlig. Selv med en viss støtte fra andre aktører vil dette etter alt å dømme bety et begrenset budsjett for innkjøp av nye spillere. Dilemmaet for de nye eierne blir å forene en økonomisk forsvarlig drift med å legge til rette for sportslig suksess. Et eventuelt nedrykk igjen neste år vil bli svært tungt å bære for klubben.
Men dramaet rundt Start angår ikke bare alle sportsinteresserte i vår landsdel. Klubbens skjebne bør være et varsku for norsk fotball som helhet. Kravene til kostbare arenaer og høye spillerlønninger går i mange tilfeller langt utover den enkelte klubbs inntektsgrunnlag. Og det er få klubber forunt å få budsjettene i balanse gjennom salg av spillere til utlandet. Forhåpentligvis vil både fotballforbundet og andre klubber ta lærdom av Starts erfaringer.