De senere årene har gjelda vokst til astronomiske høyder, og er i dag på 5,3 milliarder kroner. Det tilsvarer 65.000 kroner pr. innbygger. Til sammenlikning hadde hver nordmann gjennomsnittlig 35.000 kroner i kommunegjeld i 2009. De siste fem årene har gjelda til norske kommuner økt med 50 prosent, og kommunalminister Liv Signe Navarsete har uttalt at kommunene har seg selv å takke når de må kutte i velferdstilbudet til innbyggerne neste år. Hun mener det skyldes at de har levd over evne.
Til tross for bekymrede meldinger fra kontrollutvalget i 2008, økte Kristiansand kommune gjelda med hele 1,3 milliarder kroner fram til i år, og i juni sendte revisjonssjefen i Kristiansand et bekymringsbrev til kommunen.
Nå har også fylkesmannen i Vest-Agder ytret uro knyttet til situasjonen. I møte med formannskapet 3. november kom det fram at fylkesmannen mener at Kristiansand kommune riktignok ikke er i nærheten av å havne på den såkalte «Robek»-lista over kommuner som trenger fylkesmannens godkjenning for å ta opp lån over 500.000 kroner.
Ikke desto mindre er fylkesmannen bekymret for at kommunen har en svært liten, og betydelig krympet, buffer til å takle uforutsette utfordringer. Den er nå nede i ca. 15–20 millioner kroner. Fylkesmannen er videre bekymret for den store gjelda, samt for at det ikke legges opp til et budsjett som går i pluss de kommende fire årene. Det kan medføre at uforutsette utgifter vil påføre kommunen underskudd.
Rådmannen i Kristiansand varsler at det blir en svært anstrengt situasjon i mange år, som topper seg i 2014 når den blir riktig alvorlig. I dette lyset kommer utspillet fra KrF, Høyre og Venstre i grevens tid. I denne situasjonen trenger vi ingen etterpåklokskapens skittkasting blant politikerne om ting de mener ikke burde vært igangsatt. Det Kristiansand, og de fleste sørlandskommunene, trenger er en felles forståelse om behov for måtehold i alle ledd de kommende årene.