Kvinnen var nedbrutt og totalt utslitt. Jeg møtte henne i Vågsbygd høsten 1996. Sønnen hennes i slutten av tenårene var med i et nynazistisk miljø i bydelen. Det hadde han vært i tre år. Nå var han i ferd med å ta knekken på hele familien.

Moren var lamslått av sønnens bitterhet og hat. Rommet hans oste av menneskeforakt. Svære nazistiske flagg, tegninger, brev og skrifter dekket veggene. Han hadde også en anselig mengde CD-er og videoer med grovt rasistisk innhold. Moren beskrev ham som hjernevasket. Det voldsomme hatet han hadde opparbeidet mot utlendinger tok pusten fra henne.

Hun advarte andre foreldre mot det nynazistiske miljøet i byen og ba dem være på vakt. At noen beskrev virksomheten som guttestreker, gjorde henne fortvilet. Hun hadde erfart noe helt annet. Da hun lot seg intervjue, var det også et rop om hjelp. Familien orket ikke mer.

Det nynazistiske miljøet i Kristiansand vokste kraftig fra midten av 1990-tallet. Voiebyen og Justvik sto sentralt. Gutter i åttende og niende klasse utgjorde det store flertallet. Lederne var i slutten av tenårene eller begynnelsen av 20-årene. Gjennom en serie reportasjer rettet Fædrelandsvennen søkelyset mot det rasistiske voldsmiljøet som hadde utviklet seg i Kristiansand, og mange ble skremt av hva disse ungdommene beskjeftiget seg med.

Politiet etablerte en egen arbeidsgruppe i kampen mot det nynazistiske miljøet. Flere offentlige etater satte inn betydelige ressurser, og det ble satset målbevisst på foreldregrupper. Arbeidet hadde stor effekt. Ikke minst førte foreldrenes innsats til at mange unge forlot miljøet. Høsten 2005 opplyste politiet at nynazistmiljøet i byen var redusert til et titall personer, og at de ble overvåket kontinuerlig.

Selv om miljøet en periode har vært lite og er godt kjent og oversiktlig, er det ingen garanti for at rekrutteringen har tørket ut. Noe vi har fått bevis for denne uken. Igjen er et nazimiljø under utvikling. Den harde kjernen er noen titalls gutter i slutten av tenårene fra Voiebyen og Justvik. Flere av dem er straffedømt.

Politiet ser med bekymring på utviklingen. Hans Martin Skovly, lederen for forebyggende avsnitt ved Kristiansand politistasjon, er spesielt opptatt av å forebygge at det skjer en tragedie. Uttalelsen understreker alvoret i saken. Medlemmer i nazimiljøet har flere ganger vært involvert i voldelige oppgjør med innvandrerungdom og antirasister. Situasjonen kan fort bli eksplosiv.

Det kan være fristende å betrakte dem som tiltrekkes av nynazistisk virksomhet som mistilpassede og villfarne ungdommer uten ideologisk forankring. Og selvsagt kan det stilles spørsmål ved hvilket ideologisk tankegods nynazister fyller sine hoder med. Men rekrutteringen synes i alle fall å være tuftet på rasisme, innvandringsmotstand og voldsforherligelse.

Derfor utgjør også slike ekstremistiske grupperinger en reell og voldelig trussel. Noe vi tidligere har fått brutale påminnelser om. Våren 1999 ble mørkhudede Arve Beheim Karlsen (17) jaget i døden av nynazister i Sogndal, og vinteren 2001 ble 15 år gamle Benjamin Hermansen drept i Oslo. De rasistisk motiverte ugjerningene skaket opp hele nasjonen.

Rasistisk motivert vold tar de fleste av oss avstand fra. Samtidig virker innvandrerfiendtlige holdninger og understrømninger i vårt samfunn å være mer utbredt enn vi liker å tro. Ikke minst i vår landsdel. Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) hadde sine brune røtter i sørlandsk folkedyp. Og politiske partier med erklært innvandringsmotstand på programmet har lenge stått sterkt i landsdelen. Et tankekors er det dessuten at landsomfattende undersøkelser viser at unge i Vest-Agder er de mest skeptiske til innvandring.

Kristiansand er en internasjonal by. Et multikulturelt samfunn. Mer enn 130 nasjonaliteter er representert i Sørlandets største by. Snart har 10 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn. Tiden kan aldri skrus tilbake. Byen kommer i all fremtid til å være sammensatt av mennesker fra hele verden. Utfordringen må møtes med at vi spiller sammen for å utvikle et harmonisk fellesskap – hvor ulike folkegrupper lever og arbeider og alle opplever tilhørighet.

Det skal være god høyde for ytringsfrihet i vårt demokratiske samfunn. Men det må markeres en grense for ekstremisters ytringsformer. Nynazistiske grupperinger som forherliger vold mot innvandrere må aldri få fotfeste i vår by. For det kan bli et varig og alvorlig problem å hanskes med. Mange synes å innbille seg at det uhyrlige ikke kan skje blant oss i våre siviliserte omgivelser. Det trodde de kanskje også i Oslo og Sogndal.

Fædrelandsvennen og andre medier har tidligere fått kritikk for å omtale nynazistisk aktivitet, fordi disse grupperingene da får den oppmerksomheten de søker. Det er et argument det er mulig å ha forståelse for. Samtidig er det maktpåliggende at de nynazistiske miljøene avsløres, slik at omverdenen får se hva de står for. Og ikke minst at foreldre blir oppmerksomme på hvor lett det kan være å bli trukket inn i denne destruktive og samfunnsfiendtlige aktiviteten.

Den fortvilte moren jeg traff i Vågsbygd for 13 år siden ble lamslått i møte med sønnens hjerteløse menneskesyn. Hvorfor var han blitt slik?

Fordommer og hverdagsrasisme bidrar til å svekke menneskeverdet – og kan også gi næring på veien til at noen utvikler ekstremistiske synspunkter. En vedvarende mobilisering mot rasisme og nynazisme er nødvendig. Ansvarlige myndigheter må gjøre sitt. Men det er ikke nok. Det grunnleggende kan bare hver enkelt av oss gjøre noe med. Å bekjempe fremmedfrykten i oss selv og rundt oss – og ufravikelig holde fram menneskeverdet. Det er mitt ansvar. Og ditt.