For Dagrun Eriksen markerer begivenheten det suverene toppunktet i hennes unge politiske karriere. Stort nærmere maktens tinde er det ikke mulig å komme i et politisk parti. For henne er det også en fordel at partiet samlet seg om henne som nestleder med så klart flertall. Det gir styrke og selvtillit i den jobben som venter.Og det er i de dager som kommer at nestlederen får vise hva hun duger til. Det er neppe noen tvil om at det kommer både glade og mer besværlige stunder. Det er politikkens vesen. Den avgåtte partilederen, Valgerd Svarstad Haugland, kan fortelle henne mye om akkurat det.Som 1. nestleder i KrF skal Dagrun Eriksen være med på å utforme partiets politikk, så det fanger velgere og oppslutning over det ganske land. Men det er heller ingen tvil om at fra et sørlandsk ståsted vil hun bli møtt med sterke forventninger. Ikke minst forventningen om at hjembyen og landsdelen får bedre uttelling når de sentrale myndigheter foretar bevilgninger og tildelinger. Når KrF har både nestleder og parlamentarisk leder fra Sørlandet, ligger det i kortene at landsdelen forventer bedre gjennomslag for sine hjertesaker. Med Dagrun Eriksen og Jon Lilletun i så sentrale posisjoner, begge tett på maktens tinde, bør det også være håp om at landsdelen ikke avspises med smuler i alle sammenhenger.For den nye partiledelsen med Dagfinn Høybråten i spissen, venter formidable oppgaver. Et av partilederens uttalte mål er at KrF skal få mer enn 10 prosent av velgerne ved neste valg. Det skal han angivelig bidra til ved at partiet i sitt budskap skal bli tydeligere, men ikke smalere. Det er greit nok som slagord. Men budskapet er egentlig en selvmotsigelse. Det bærer i seg kimen til sin egen fornektelse. For blir et budskap tilstrekkelig tydelig, har det også lett for å bli smalt og ekskluderende. Noen har allerede tolket Dagfinn Høybråtens første tale som partileder som en politisk misjonsbefaling. Det slår nok godt an i enkelte kretser. Men det har nødvendigvis ikke i seg appellen til kvinner og ungdom i sin alminnelighet — den målgruppen partilederen sier han spesielt vil henvende seg til. Dessuten er det i KrF som i de fleste andre politiske partier slik at meningene om strategi og veivalg peker i alle retninger. Det er flere enn Per Borten som har fått besvær av å bære sprikende staur. I KrF er det slik at noen vil samarbeide tettere med Frp, mens andre vil ut at regjeringen med Høyre så fort som mulig. Flertallet deler imidlertid partitoppenes syn på at partiet har mer innflytelse gjennom treparti-regjeringen enn utenfor.Det blir neppe kjedelig å være nestleder i KrF.