Riktignok hadde oppgaveomfanget vokst i perioden, men på langt nær i samme forhold som kostnadene. Bilistene flås.

Kommentarene fra ledelse og styre i dette kommunalt eide monopolselskapet er programmessige: Hver stein er snudd, det skal bli bedre i fremtiden og alt ville sett bedre ut om bare passeringsprisen kunne heves fra ti til 20 kroner.

Det siste henviser til prosentandelen av inntektene som går til bompengedrift, ikke stamveiutbygging. Bilistene betaler imidlertid med kroner, ikke prosenter. Vi gjentar: I fjor kostet det 28,3 millioner kroner å drive bommene. Det virker helt ufattelig. Bompengeselskapet hadde 42 personer på lønningslistene, hvorav nesten halvparten i kontorfunksjoner. I tillegg kjøpes omfattende tjenester eksternt.

Om daglig leder Kjell Riseng har rett når han sier at det ikke er mer å hente på kostnadsjakt, kan vi ikke vite. Men vi er særdeles skeptiske. Den eneste måten å finne ut av det på, er å la andre aktører komme med tilbud på bompengedriften. Vi tror det finnes organisasjoner som kan drive bomringene i Kristiansand og Aust-Agder for under 28,3 millioner kroner og samtidig både overholde lover og regler og yte publikum service. Slipper de til, betales stamveien raskere.

Hvorfor er dette et ikke-tema når bompengesatsene ser ut til å gå mot en markant økning i årene som kommer? Skal en antakelig kostnads-ineffektiv driftsorganisasjon bare få lov til å ture fram som om intet var skjedd, mens bilistene enda en gang må ta regningen uten å mukke? Vi minner om hva stortingsrepresentant og samferdselskomitémedlem Anne Berit Andersen sa gjennom våre spalter for et år siden: Før satsene heves, må driftseffektiviteten testes gjennom konkurranseutsetting.

At køfribrikkene som skulle gjøre alt så mye enklere, ikke har fungert som de skulle, forbauser oss ikke. Tvert imot, det føyer seg bare inn i rekken av fordyrelser og styrker troen på at andre enn Kristiansand Bompengeselskap er i stand til å gjøre jobben bedre. At selskapet i fjor måtte avskrive hele 4,2 millioner kroner på utestående fordringer, trekker i samme retning. Det virker ikke spesielt dugelig.

I tillegg minner brikkefadesen oss på nytt om daglig leder Kjell Risengs berømte kommentar til bomkøene som oppsto da bilistene plutselig skulle få brikkene trædd ned over hodet på seg: «Ikke mitt problem.»

Pengesløsing og arroganse. Det er problemene med offentlige monopoler.