Men nå synes festen å være inne i de sene timer og på vei mot sin avslutning. Etter sentralbanksjef Svein Gjedrems årstale torsdag kveld reagerte finansmarkedene med å sende rentene oppover straks handelen startet fredag. Oppgangen kom over hele linjen: Både i det kortsiktige pengemarkedet og på obligasjoner med lang løpetid. Det betyr at markedet venter en generell renteoppgang i Norge. Ettersom rentenivå og valutakurs i hovedsak er to sider av samme sak, styrket kronen seg samtidig mot andre valutaer.

Gjedrem synes vi låner for mye. At sannsynligheten for problemer hos både banker og låntakere er blitt vel stor. Hadde markedskreftene virket fullt ut, ville den voldsomme etterspørselen etter lånte penger ha resultert i prisoppgang for lengst, men ettersom pengenes pris er renten, og den i hovedsak bestemmes av Norges Bank ut fra et mål om å få til 2,5 prosent inflasjon på sikt, har så ikke skjedd.

Å tolke sentralbanksjefens årstaler er nærmest blitt en profesjon. Denne gangen peker kjennerne særlig på formuleringer om at næringslivet har opparbeidet en selvdrevet vekst som er robust nok til å tåle en smule prisoppgang på produksjonsfaktoren kapital, at Gjedrem ikke lenger synes det er nødvendig å vente på at andre land skal starte oppgangen, og at de forbausende lave inflasjonstallene fra januar var for et tilfeldig blaff å regne. Det tolkerne ikke har noen ens oppfatning om, er tidspunktet for første renteøkning: Allerede i vår, eller til høsten? Markedsreaksjonene tyder på det første.

Nå trenger låntakerne neppe frykte noe uhåndterlig rentenivå á la 1980-årene. Sentralbanksjefen har mange ganger indikert at et normalt nivå ligger rundt fem prosent. Med en inflasjon på halvparten og fortsatt ubegrenset skattemessig fradragsrett for gjeldsrenter, vil rentenivået heller ikke i årene som kommer være nyetablerte familiers største problem. Da er vi mer bekymret for boligprisene — som riktignok henger nøye sammen med renten.

Økonomiske trender har en tendens til å strekke seg lengre og vare lenger enn folk flest tror er mulig. De siste årenes renteutvikling er et eksempel på nettopp det. Men intet tre vokser inn i himmelen. Nå er vi langsomt på vei tilbake til mer normale tilstander. Vi får konstatere at det var moro så lenge det varte, og ellers se det som en anledning til å glede seg med Norges mange hundre tusen sparere. De har hatt smalhans en stund nå.