Dessuten er Jaques Chirac også den første konservative presidenten som kan takke sosialistene for valgseieren. At Chirac vant en brakseier med 81,9 prosent av stemmene, skyldes ikke hans popularitet, men hans motstanders upopularitet. Mange franske velgere stemte på Chirac med klype for nesen eller gummihansker, og valgkretsene som normalt ville stemt rødt arrangerte symbolske renvaskelser som «fotbad» og «desinfisering» ved valglokalene. En av årsakene til at den høyre-ekstreme motkandidaten Jean-Marie Le Pen slo ut statsminister Lionel Jospin i første valgomgang, var en eksepsjonelt lav valgdeltakelse. Prosentvis fikk ikke Le Pen flere stemmer ved dette valget enn forrige runde. Men første valgomgang var en gedigen protest for 47 prosent av befolkningen, og hver velger som ga sin stemme til alternative kandidater, eller forble i sofaen, endte i praksis opp med å støtte Le Pen. Søndagens valg handlet derfor om mer enn hvem som skulle bli Frankrikes president de kommende fem årene, det handlet om å vise at franske menn og kvinner fortsatt ønsker å være verne om republikken og de verdier den bygger på. At lederen av Nasjonal Front til slutt endte opp som en av to presidentkanditater i Frankrike har rystet hele Europa. Hans fremmarsj i fransk politikk de siste årene har vært en vekker for hele det etablerte politiske miljø. Frankrike er ikke det eneste landet med voksende grupper av frustrerte mennesker som føler at de blir verken hørt eller tatt på alvor av venstresiden, som normalt skulle vært deres talerør, og som derfor setter sin lit til høyre-populister i stedet.Gruppen av velgere som føler avmakt overfor det politiske establishment er stort, og stadig økende. Dette representerer en av de største utfordringene for det politiske Europa i årene som kommer. Dansk politikk er snudd opp ned. Vårt naboland i sør er i ferd med å endre seg fra å være et åpent, solidarisk og liberalt samfunn, til å bli et lysebrunt regime med innvandrerskepsis som politisk ledesnor.Både Storbritannia og Tyskland frykter grumsete valgskred ved neste korsvei, og det er ikke bare lovnader om å drysse oljemilliarder over velgerne som gjør Fremskrittspartiet til Norges nest største parti heller.Det er nå først og fremst opp til den europeiske venstresiden å fornye sin politikk i en slik grad at den fremstår som attraktiv for de som har minst og trenger mest. Det er disse gruppene sammen med andre mennesker som av en eller flere årsaker er misfornøyde som utgjør kjernevelgerne til de høyreekstreme partiene. Ingen er tjent med å ha en venstreside som først og fremst legger seg i selen for å «please» middelklassen. Ei heller en korrumpert høyreside anført av frynsete politikere som Tysklands tidligere kansler Helmut Kohl og Frankrikes nyvalgte president Jaques Chirac.