Idrettsaksjonen

Fredag kveld gikk over 2000 representanter for idrettsbevegelsen i fakkeltog i Kristiansand. De gjorde det for å vise medfølelse med de som er rammet av katastrofen. Over hele landet har det vært lignende markeringer. Og solidariteten stoppet ikke der, for fakkeltogene er fulgt opp med en imponerende innsats for å samle inn penger.

Idrettsprestasjoner blir uvesentlige i forhold til de ødeleggelsene naturkatastrofen i Sørøst-Asia har forårsaket. Over 150.000 er registrert omkommet, og millioner er blitt hjemløse og har mistet alt de eide. De trenger verdenssamfunnets akutte nødhjelp og langsiktig bistand til gjenoppbyggingen.

Givergleden i det norske folk har vært formidabel etter katastrofen. Det er samlet inn flere hundre millioner kroner til humanitære organisasjoner. At idrettsbevegelsen iverksetter en egen aksjon, vitner om solidaritet og ansvar, og at idrettsungdom ikke bare er navlebeskuende og ensidig opptatt av egne prestasjoner.

Det kan lett feste seg et inntrykk av at dagens barn og unge er selvopptatte og bryr seg lite om verden omkring seg. Ofte er det problemer i forbindelse med ungdom som fokuseres i mediene, og det er lett å tenke at vi har å gjøre med en bortskjemt generasjon. De siste dagene har vi fått bevis for at bildet er langt mer sammensatt.

Flomkatastrofen i Sørøst-Asia er en tragedie for alle som er rammet. Samtidig har den bidratt til en mobilisering og hjelpeinnsats av uante dimensjoner. At idrettsungdom landet over engasjerer seg helhjertet, bærer bud om sunne sjeler i sunne legemer. Det er å håpe at det globale engasjementet strekker seg lenger enn de siste dagenes spontane innsamlingsaksjon.

Vi trenger unge med sunne holdninger, et globalt perspektiv på livet og evne til medfølelse, solidaritet og handlekraft. Idrettsaksjonen har vist at vi har mange slike. Samtidig vet vi at det lett å føle seg maktesløs overfor verdens nød når katastrofer kommer på avstand. Barn er alle nasjoners fremtid, og en del av et langsiktig engasjement kan da være at den enkelte av oss fjernadopterer et barn i den fattige verden.