Det er sammenbrudd i WHO-forhandlingene i den meksikanske feriebyen Cancun. Den store uenigheten om reglene for handelen mellom den rike og fattige i verden lammer WTO, og det er i første rekke landbruksvarene partene strides om.I løpet av de siste dagene har delegasjonene fra 146 land på forsøkt å finne fram til en serie kompromisser på handelsområder. Men hittil har alle forsøk på løsninger rent ut i sanden.Problemet kan ganske enkelt formuleres slik: Hvordan kan man få globalisering av internasjonal handel til å virke til fordel for de fattige lands interesser? Bruddet frisket trolig opp den sjokkblandede bestyrtelse delegatene følte over sammenbruddet i WTO-drøftingene i Seattle for fire år siden, den gang tåregass drev gjennom gatene mens tv-bilder vekslet mellom gatekamper og tusenvis av demonstranter fra 1800 organisasjoner verden over som marsjerte under slagord som krevde at WTO måtte stanses. Sammenbruddet i Seattle var en konsekvens av u-landenes revolt mot de rike lands enorme subsidiering av eget landbruk og mot at USA og EU belastet saklisten med nye spørsmål som liberalisering av utenlandske investeringer og tjenester mens landbruksproblemene forble uløste. Internasjonal handel er i seg selv ikke problemet. Tvert imot. Det grasrotbevegelser, frivillige organisasjoner, fagbevegelsen, bønder og bistandsorganisasjoner i første rekke protesterer mot er virkningene av et regelverk som rammer de fattige land og som ifølge kritikerne har skapt alvorlige konsekvenser for miljø, mat, helse og velferdsordninger.Det dominerende spørsmål i all debatt om internasjonal handel har vært, er og blir markedsadgang også for den fattige verdens produkter. Det nye sammenbruddet kan derfor bety katastrofe for det flersidige handelssystem, for verdensøkonomien og i siste instans også for utviklingslandene, med frihandel dominert av de internasjonale tungvektere som USA, EU og Japan som de små lands motspillere.Før opprettelsen av WTO i 1995 var regelverket for internasjonal handel av mindre interesse. Forløperen GATT (General Agreement on Tarrifs and Trade) beskjeftiget seg med tekniske spørsmål som tollsatser i varehandelen. WTO skjerpet, utdypet og utvidet reglene slik at det nye regelverket ikke bare gjelder varehandelen, men intellektuell eiendom, utenlandske investeringer, reglene for tjenesteytelser og beskatning. Dessuten må medlemmer av WTO akseptere en tvistemålsordning som i praksis har vist seg å svi ganske hardt også for tungvekterne i WTO som USA og EU.Men det viktigste spørsmål er handelen med landbruksvarer. I dag får bøndene i de rike land årlig 2.500 milliarder kroner i subsidier, mens de rike lands hjelp til for eksempel Afrika bare utgjør tolv dagers landbrukssubsidier, et beløp som man nok må betrakte som til en avlatsøvelse.Virkningen av subsidiepolitikken forsterkes av tollmurer på opp til 100 prosent for visse varesektorer som amerikanske jordnøtter og kjøtt— og meieriprodukter i EU, en politikk som fører til enorm overproduksjon og massiv dumping på eksportmarkedet.I utkastet til erklæring foran Cancun-møtet foreslo USA og EU en markedsadgang for landbruksvarer med et maksimalt tollvern på 25 prosent. Til sammenligning ligger i dag halvparten av det norske tollvern på mellom 100 og 630 prosent, mens Japan opererer med opp til 1000 prosent toll på ris for å verne sin egen produksjon.Norge bruker i dag de gamle GATT- reglene som bare trapper ned tollen med 36 prosent på de forskjellige satsene, et osean av avstand til 25 prosent.I likhet med Japan krever Norge at de må ha et tollvern på mellom 300-400 prosent for å redde landbruket. Men Japan krever i tillegg at subsidiering av fiskeriene skal aksepteres. Dette aksepteres ikke av Norge som på fiskesiden arbeider for det motsatte.Norge samarbeider i dette spørsmål med andre land for en videre liberalisering av handelen med fisk og avvikling av nasjonale støtteordninger. Dermed er den norsk-japanske front svekket. Noe som også svekker den norske forhandlingsposisjon er det forhold at EU og USA foreslår vernetoll på bare 25 prosent, mens EU nå gjennomfører landbruksreformer og ikke lenger som tidligere kan betraktes nærmest som en alliert i spørsmålet om vernetoll.Cancun-møtet har ikke gått som forventet. Men den dagen det store flertall av verdens i- og u-land samler seg om et resultat, vil det etter all sannsynlighet ramme norske landbruksinteresser meget hardt.På den annen side er landbruket bare en mindre del av Norges totale interesser i WTO. Norge tvinges dermed til å akseptere forhandlingsresultatet når det en gang foreligger. Selv om det vil skape politisk kamp her hjemme.