Nå har den tidligere statssekretæren i Bondevik-regjeringen aldri stilt sitt EU-syn under en skjeppe. Men det har vært en stilltiende forståelse innad i KrF at partiets EU-standpunkt ikke er noe tema, verken i åpne eller lukkede fora så lenge partiet sitter i den nåværende regjeringen. Og de partipolitikere som har fått tvilen over seg, har gått inn i sitt lønnkammer, eller «tenkeboksen», som statsminister Kjell Magne Bondevik selv.Derfor bryter Janne Haaland Matlary så kontant med partiets selvpålagte EU-restriksjoner da hun i gårsdagens kronikk her i avisen for det første utfordrer sine partifellers EU-syn, og for det annet møter dem på hjemmebane ved å argumentere for at EU egentlig er et kristent-demokratisk prosjekt. EU er den fremste eksponent for de verdier KrF står for. Og det er ikke tilfeldig at det var kristen-demokratiske politikere fra KrFs søsterpartier i Tyskland og Frankrike som skapte EU for å bygge opp et nytt Europa basert på de kristen-demokratiske verdier som også KrF er tuftet på. Multilateralt samarbeid har alltid vært en hjertesak for KrF. Nå innlemmes de tidligere kommunistiske land i Øst-Europa i EU og blir en del av EUs solidaritetsprosjekt. Og mens KrF er pådriveren for økt u-hjelp i Norge, har EU utviklet seg til å bli verdens største donor av utviklingshjelp.Vi er derfor enige med Janne Haaland Matlary i at det er et skrikende paradoks at KrF, med det verdisyn partiet bygger på, velger å stå utenfor det største solidaritets— og demokratiseringsprosjektet i vår egen verdensdel. Norge bærer allerede en del av den økonomiske byrden ved denne omstillingen gjennom vårt bidrag i EØS-avtalen. Men vi har på en måte «kjøpt oss ut» av den politiske forpliktelse det er å være med på å demokratisere Øst-Europa.Vi er redd for at Janne Haaland Matlarys appell til KrFs sjel og verdiforankring i EU-spørsmålet faller på stengrunn. Det beste hun kan håpe er får tvilen over seg og følger Kjell Magne Bondevik inn i tenkeboksen.