I dag er begrensingen 24 kvadratmeter, og de aller fleste bygges i to etasjer, med flere rom og kjøkken. Oppføringen av de populære sjøbodhyttene er et hull i lovverket som skal hindre bygging i 100-metersbeltet. De siste årene har «bodene» spredt seg som en farsott på Sørlandet, og plan— og bygningssjefens forslag er et forsøk på å hindre at politikerne mister all kontroll med utviklingen i strandsonen. Forslaget innebærer en kraftig innskjerping av dagens byggepraksis. Og reaksjonene har ikke latt vente på seg. I gårsdagens avis uttrykte KrF-politiker og entreprenør Ernst Norheim stor skepsis til plan- og bygningssjefens forslag. Den tid da sjøbodene ble brukt som lager er helt «passé», sa Ernst Norheim. Og han har helt rett.Det er lenge siden sjøbodene ble brukt til det de opprinnelig ble bygd som. Nå har oppvaskmaskiner, kabel-tv og hjørnesofaer for lengst fylt opp sjøbodene, som i dag både er isolert med doble vinduer, pyntet med verandakasser og enkelte steder drapert med små stakittgjerder rundt. Med mindre man har sine inntekter fra fiskerinæringen, er det ingen som bygger redskapsboder i strandkanten i dag. Når politikerne godkjenner bygging av sjøboder, er de vel vitende om hva de skal brukes til. Det er derfor på høy tid at politikerne våger å kalle en spade for en spade, eller rettere sagt en sjøbod for en hytte. Skal vi få noen reell debatt om vern av strandsonen, må politikerne slutte å late som om de valser rundt i strandkanten med bind for øynene. I de siste årene har sjøbodsaken båret preg av å være en skinndebatt. Med lokale partitopper fra Høyre og KrF i spissen har det folkevalgte flertallet fremstått påfallende naivt når det gjelder bruken av sjøbodene. Bygging av sjøboder handler ikke om kvadratmeter, men om hvorvidt det skal bygges i strandsonen overhodet. Dagens slepphendte holdning til sjøboder tyder på at mange politikere i virkeligheten synes det er greit at det bygges i 100-metersbeltet. De ønsker bare ikke å si det høyt, fordi standpunktet er høyst politisk ukorrekt og dessuten på kant med loven. Alle statlige direktiver går i retning av å verne strandsonen.Sjefutbygger Ernst Norheim står ironisk nok fram som et redelig forbilde i denne debatten. Norheim går med all tydelighet inn for å bygge de små hyttene i vannkanten. Hans ærlige begrunnelse for å kalle dem sjøboder, er at det sikrer allmuen fri ferdsel helt inn til hytteveggen. Dette er et riktigere utgangspunkt for debatten enn den tåkeleggingen mange av hans kolleger står for.