I et brev til valgkomiteen forteller han om styremøter med inntil 20 personer rundt bordet; 13 fra styret selv, resten fra administrasjonen. Da blir det siruppreg over beslutninger og prosesser.Kulias frustrasjon setter fingeren på et demokratisk dilemma som er utpreget hos nettopp landets tredje største energikonsern.På den ene side er selskapet fellesskapets eie; de 30 agderkommunene og Sørlandets Kompetansefond er eneste aksjonærer. (Inntil Statkraft eventuelt får overta aksjene det har avtalt å kjøpe.) Det er lang tradisjon for at denne type foretak også styres av politisk oppnevnte representanter, og at politisk og geografisk tilhørighet er sentrale utvelgelseskriterier. Det er også elementer av legmannsprinsippet ute og går: At de som velges inn i styret, ikke trenger ha bransjerelevant spesialkompetanse for å skjøtte sine verv. De skal heller bringe med seg sunt folkevett og ta stilling til administrasjonens forskjellige fremlegg på den bakgrunn. I Vest-Agder Energiverk, som nå er en del av Agder Energi, ble disse prinsippene praktisert nærmest til det parodiske. I et selskap som var reelt styringsudyktig på grunn av eierstrid, var møtested blant de viktigste beslutningene i de styrende organer!På den annen side er Agder Energi et konsern med nesten 1000 ansatte som forvalter verdier for et tosifret antall milliarder kroner. Eierne, om det nå er kommuner eller Statkraft, stiller tøffe krav til økonomiske resultater. Senest ble det demonstrert etter fremleggelse av årsregnskapet for 2001. Utbyttet på 400 millioner kroner er mye mer enn Agder Energi klarte å skape av overskudd i fjor. Da er det en ganske stor luksus å holde seg med et svært styre hvor det riktignok sitter noen mennesker med forståelse for forretningsdrift, men — med respekt å melde - neppe alle. I tillegg registrerer vi at konsernledelsen har vokst til ti personer, slik at også administrasjonen fremstår som topptung.Situasjonen henger nøye sammen med fjorårets salgsprosess, hvor gruppen som først ble kalt for «opprørerne», og som ble ledet av lyngdalsordføreren Hans Fr. Grøvan, utøvet imponerende politisk håndverk. Men det elementet som gikk på utvidelse av styret for å få en vanskelig kabal til å gå opp, slår nå tilbake. Den som lytter til Gunnar Kulia - og det er det all grunn til - får høre om et Agder Energi-styre som verken selskapet eller eierne er tjent med.