En gruppe fanatiske terrorister som tar en tilfeldig ansamling på nær 1000 mennesker i et innelukket teater som gisler, og også har til hensikt å gjennomføre en selvmordsaksjon dersom de ikke får sine krav gjennom.Mot denne virkeligheten hadde president Vladimir Putin neppe noen annen utvei enn å gjennomføre den aksjonen som hittil har kostet 118 gisler og 50 terrorister livet. Han ble konfrontert med et djevelens alternativ, enten å risikere at samtlige gisler ble drept i en selvmordsaksjon eller å la spesialstyrkene gjennomføre en aksjon hvor utfallet i verste fall kunne bli det samme.Det som gjør dette gisseldramaet ekstra dramatisk, er at så å si samtlige av gislene som mistet livet, ikke døde for terroristenes hånd, men som følge av gassen som ble brukt da teateret ble stormet. Det gjør presidenten krtitikkutsatt. Men igjen må man spørre seg hvilke alternativer han hadde for å unngå den totale katastrofe.Det president Putin og russiske myndigheter med rette kan kritiseres for, er at Russland, som utkjemper en borgerkrig i Tsjetsjenia hvor terror— og gisselaksjoner har hørt til dagens orden, ikke har klart å forhindre at krigen og terroren sprer seg til Russland og Moskva. Rett nok viser erfaringene fra Midtøsten og Israel at selv et land som befinner seg i en permanent unntakstilstand på jakt etter terrorister og selvmordsbombere ikke er i stand til å hindre enkeltaksjoner, uansett hvilke virkemidler man tar i bruk. Men i dette tilfellet dreier det seg nærmest om en hel militæravdeling på 50 tungt bevæpnede tsjetsjenere som klarer å ta seg uhindret inn i sentrum av Moskva.Og det bør være et tankekors for russiske myndigheter at Tsjetsjenia-eksperter Aftenposten har snakket med i Moskva mener vi vil få oppleve flere slike terroraksjoner. Det finnes nok av fanatikere i Tsjetsjenia som er rede til å lede nye aksjoner. Kanskje vil de bli oppmuntret av den internasjonale oppmerksomhet denne terroraksjonen tross alt har skapt, hvor Tsjetsjenia-konflikten har fått ny aktualitet i det internasjonale nyhetsbildet. Og den retter søkelyset mot den tragiske og brutale borgerkrigen som russerne utkjemper i Tsjetsjenia, som nå har pågått i to omganger siden 1994. Den burde for lengst ha lært det russiske lederskapet at terrorisme ikke lar seg løse militært. Konflikten i Tsjetsjenia må finne sin politiske løsning.I andre konfliktområder i verden blir konfliktene søkt løst ved at det internasjonale samfunn engasjerer seg i konfliktløsningen. Det gjelder i Midtøsten så vel som i Asia og Latin-Amerika. Problemet med Tsjetsjenia-konflikten, er at Russland har definert denne som et indre anliggende og frabedt seg intervenering fra tredje-land. Tiden bør nå være inne til at EU eller andre nasjoner som står Russland nær tilbyr seg en meglerrolle i en konflikt som man ikke øyner noen ende på.