Vårens lønnsoppgjør har fått et tøft forspill. Etter to år med en omforent nasjonal moderasjonsenighet og et Arntsen-utvalg som i fjor la premissene for lønnsoppgjøret i 2000 med en ramme på 3,5 prosent, slår enigheten sprekker.Ikke uventet er det de store arbeidstakerorganisasjonene i stat og kommuner som ikke lenger vil være med på solidaritetsferden. For i går gikk lederne i de store LO-forbundene, Norsk Tjenestemannslag og Norsk Kommuneforbund, ut og varslet krav som vil slå bena under den nasjonale moderasjonslinjen partene i arbeidslivet har vært enige om å videreføre også i neste avtaleperiode.Den historiske enighet som ble oppnådd mellom partene i arbeidslivet i fjor, satte en ramme på 4,5 prosent for lønnsveksten i 1999 og la til grunn at Norge skal ha en lønnsvekst på linje med våre handelspartnere i løpet av to år. Det betyr en lønnsvekst på 3,5 prosent i 2000. Dette er tariffpremisser som også LO har vært med på å undertegne i innstillingen fra Arntsen-utvalget, og det er en videreføring av den solidaritetslinje som Yngve Hågensen har frontet som LO-leder på 90-tallet.Det kommer derfor til å bli litt av en huskestue internt i LO når Yngve Hågensen skal forsøke å samordne kravene fra forbundene i offentlig sektor med kravene fra ytringsføre forbundsledere i privat sektor. Fellesforbundets leder, Kjell Bjørndalen, er en av dem som har varslet at dersom lærere og sykepleiere får lønnstillegg ut over rammen, så ryker det inntektspolitiske samarbeidet med regjeringen.Nå kan man si at politikerne selv har blåst til den ilden som nå blusser opp. Under valgkampen sist høst manglet det ikke på lovnader til lærere og sykepleiere om både krafttak og skippertak for å løfte deres lønninger. Her var også regjeringspartienes representanter ganske frivole i sine uttalelser. Slik sett kan man si at partene i arbeidslivet har vært langt mer ansvarlige som parter i det inntektspolitiske samarbeidet enn våre politikere.Det er heller ikke vanskelig å forstå at kravene fra de store arbeidstakerorganisasjonene kommer nå. Offentlig ansatte er blitt hengende etter i inntektsutviklingen over en årrekke. Og når utgangspunktet er lavt, vil et prosentvis tillegg bare forsterke ulikhetene. Det er for så vidt betegnende at Aftenposten i går offentliggjorde en rapport som viser at staten mister verdifull kompetanse fordi den betaler for dårlig. Sykepleiere blir flyvertinner og lærere blir datakonsulenter.Og arbeidsmarkedssituasjonen for offentlig ansatte har endret seg ganske radikalt de siste årene. Tidligere ble mindre-lønn for offentlig ansatte kompensert med jobbsikkerhet. Stillinger i stat og kommuner var sikre arbeidsplasser hvor man ikke risikerte oppsigelser. Da fikk man akseptere noe lavere lønn. I dag er ikke dette noen selvfølge med omstillinger, konkurranseutsettinger og nedbemanningsprosjekter.Før eller siden må det derfor tas tak i det lønnsgap som har oppstått mellom offentlig og privat sektor. Spørsmålet er bare om de offentlig ansatte er tjent med at det skjer på en måte som gjør dem til syndebukker for økte renter og en ny pris— og lønnsspiral.