Som flyktning fra Sovjet kom hun til USA i 1926, ble statsborger i 1931 og utviklet et høyst særpreget og omstridt forfatterskap som har skaffet henne mange fans på høyresida. Så langt, så vel. Men så utleder han sitt «paradoks», nemlig at mens «iSylvi Listhaugs politikk skal lykkejegere stoppes på grensen», så var det USA som tok imot Rand «svært forskjellig fra dagens Norge».

Førte sin hardeste grensekontroll

Ja, det skal gudene vite, og her viser kronikøren skrøbelige kunnskaper om amerikansk immigrasjonspraksis. «Hvis ikke USA hadde åpnet sine grenser» (for Rand), skriver han og gir nærmest inntrykk av at det var 1920-åras standard. Intet er mer feil. USA førte sin hardeste grensekontroll, forfølgelse mot og deportasjon av immigranter nettopp i det tiåret. Det ble åpner for hardhendt retur i 1918 og fulgt opp med en ny, utvidet lov i 1929, da Ayn Rand giftet seg. Immigration Act 1918 var skreddersydd for å stoppe alle «anarkister», dvs kommunister, sosialister, fagforeningsfolk etc. fra å komme inn i USA. De beryktede Palmer Raids i 1920 arresterte nær 10.000 folk på få dager. Så mange anarkister har det aldri vært verken før eller siden i USA. Zacco og Vanzetti ble tatt det året, og henrettet i 1927. Den russiske revolusjonære Emma Goldman ble nektet opphold, mens Ayn Rand fikk det. Etter loven av 1929 ble 40.000 meksikanere arrestert i Los Angeles i en deportasjonsaksjon.

Stoppet kinesere og japanere

USAs restriktive innvandringspraksis startet med lovene som stoppet kinesere og japanere innpass fra 1875. Siden kom Immigration Act av 1907 som var den mest selektivt brutale lov i noe vestlig land, hvor grensene var stengt for: Alle idioter, imbecile, åndssvake, epileptikere, gale (inntil de fem foregående år), fattige, profesjonelle tiggere, tuberkuløse, mentalt og fysisk handikappede som vil påvirke deres evne til å forsørge seg selv.

På 1920-tallet ble det tatt tiltak for å stoppe masseinnvandring ved å sette kvoter, først 3, så 2 % for hvert land, basert på hvor mange som alt var i USA fra før. Dette favoriserte Vest-Europa, og stoppet de fra øst. Det er dette, de selektive tiltak, som har preget USAs innvandring, ikke «de åpne grenser». Sånn sett har de effektivt bidratt til den hjerneflukt som i mer enn hundre år har skapt det USA vi kjenner, og som også er en side ved migrasjonen fra Midt-Østen som vi sjelden diskuterer i disse dager.