Søgne-ordføreren uttaler til Budstikkanett om lokal folkeavstemning: «Hva med at det blir flertall for å være sammen med Songdalen, men så blir det ikke flertall i Songdalen for å være sammen med oss»...

Her er intensjonsavtalen for K5

Er Astrid Hilde enkel i oppfattelsen, eller gambler hun på at vi er det? La oss skalere det ned littegrann. Forestill deg at Ola er forelsket i Kari, og Ola spør: «Vil du gifte deg med meg?». Hvis Kari svarer «nei»: Blir det da noe bryllup?Selvfølgelig ikke. Hvis et flertall av velgerne iSøgne og/eller Songdalen stemmer «nei», da blir det ikke noe K2. Så enkelt er dét. Men for å være mer presis i analogien: Her er det ovenikjøpet forsøk på arrangert ekteskap fra foreldreparene...

Fra tvil til tro

Det som derimot vil kunne bli en krevende nøtt å knekke, er hvis én eller flere av de fire mindre kommunene i K5 skulle stemme «nei». Kristiansanderne vil definitivt stemme et jublende «ja», for de ville ikke miste sin identitet og sitt selvstyre. Snarere tvert imot, de ville bli fler og mektigere, med et mye større areal, med mange nye ressurser å utnytte. Men hvor går smertegrensen, hvis flertallet av innbyggerne i noen av de andre fire kommunene stemmer «nei»? Vil K4 gå greit? Sannsynligvis. K3? Neppe. K2? Definitivt ikke. Sannsynligvis går hele planen i tusen knas allerede hvis så mange som to kommuner trekker seg.

Søgne splittet i synet på K5-støtte

Men igjen: Blir det «nei» i så mye som én av kommunene Søgne eller Songdalen, da er selvsagt dét bryllupet avlyst. Kan Søgne-ordfører Astrid Hilde virkelig gruble på noe så enkelt?