Vindkraft i Agder

Artikkelen inneholder så mange antagelser og unøyaktigheter at en kommentar fra tiltakshaverne Nordisk Vindkraft og HybridTech Holding er nødvendig.

Som vanlig fremmes argumentet om at Norge er selvforsynt med grønn kraft. Det må bety at Miljøvernforbundet mener at når målet om 67,5 % fornybarandel av det norske energiforbruket er nådd i 2020, skal det fossile energiforbruket være uendret i fremtiden. Det langsiktige målet er imidlertid at dagens fossile energiforbruk på ca. 175 TWh skal reduseres innen 2050. Skal dette oppnås må det bygges fornybar energi både nå og i årene som kommer.

Dette er bakgrunnen for Stortingets enstemmige vedtak om at vi sammen med Sverige skal bygge 26,4 TWh fornybar energi innen 2020. Norge er også forpliktet av EU’s fornybardirektiv. EU vedtok i oktober d.å. at landenes utslipp av drivhusgasser i 2030 skal være redusert med minst 40 % i forhold til utslippene i 1990, og i 2050 hele 80 %. Dette påvirker også Norge gjennom EØS- samarbeidet med EU. Blant annet fordi en av forutsetningene er at 27 % av det samlede energiforbruket i EU i 2030 skal være fornybart.

Frykten for at Agderfylkene skal bli bombardert med vindkraft synes allikevel ubegrunnet. Om vi ser på NVE’s egen oversikt pr. 28/ 11 d.å. viser denne for hele landet følgende:

Totalt har 95 vindkraftverk fått konsesjon (20,5 TWh). 22 av disse er påklaget til OED. 26 vindkraftverk er i drift (2,42 TWH).

104 vindkraftverk er avslått eller avsluttet. (ca. 39,2 TWh). Til behandling foreligger 30 søknader og 3 meldinger. Det er i tillegg meddelt 19 utredningsprogram.

NVE’s vurdering er at man vil sikre at kun de beste vindparkene skal bli bygget, og viser til at når prosjekter blir skrinlagt kan det skyldes manglende nettkapasitet, konflikter med andre interesser, dårligere vindforhold enn opprinnelig antatt m.v.

Elsertifikater er en markedsbasert ordning, og sammen med øvrige rammebetingelser gjør dette at finansiering og investeringsbeslutning baseres på bedriftsøkonomiske prinsipper. Dette sikrer at bare de beste prosjektene blir realisert. Pr. i dag er det som tallene ovenfor viser bare ca. 30 % av de konsesjonene NVE har tildelt (og ca. 10 % av produksjonskapasiteten) som er bygget.

Naturvernforbundet hevder at kun en liten del av verdiskapingen vil komme lokalt. Da dette ikke er offentlige prosjekter, skal anbudsinnbydelser ikke lyses ut i EU/ EØS— området. Turbinene må nødvendigvis importeres, men for øvrige leveranser vil norsk næringsliv være godt posisjonert. Tallene for et av våre prosjekter, Hovatn Vindpark i Bygland, beregnet av Multiconsult AS, viser at av en samlet investering på ca. 1,350 mrd. kroner vil den norske andelen være ca. 350 mill. kroner, hvorav ca. 170 mill. kroner kan komme regionalt og lokalt. Denne vurderingen er basert på innhenting av informasjon om ressurser, kompetanse og tjenestekapasitet i regionen.

Nordisk Vindkraft drifter i dag flere vindparker i Nord-Sverige. Våre anslag for antall årsverk for drift av Hovatn Vindpark er basert på tall fra svenske vindparker. For eksempel har Havsnäs Vindpark, 8 lokalt ansatte. Det er også feil når det hevdes at man ikke har erfaring med drift i kaldt klima. I dag produserer vindturbiner energi i Nord- Sverige, Finland, i Alpene og Antarktis (Scott-McMurdobasen). Riktig valg av turbiner sikrer stabil drift under langt lavere temperaturer enn hva man opplever i Agder. Når Agder fremstår som aktuell for vindkraft, skyldes dette i tillegg til gode vindressurser at Agder Energi Nett og Statnett har planlagt betydelige utbygging av nett- og transformatorkapasitet i regionen. Dette henger også nær sammen med planlagte vannkraft- prosjekter som kan gi viktige synergier i Agder.

Når alle andre argumenter mot fornybar energi er oppbrukt, bruker Miljøvernforbundet som andre motstandere sin bekymring for prosjektets økonomi til å rope varsko mot vindkraft. Det etterlyses en inntektsside i tiltakshavers økonomiske vurderinger. Vi kan berolige med at den blir ivaretatt, men som bedriftsintern informasjon hører den ikke hjemme i en konsesjonssøknad. At tiltakshavere som har fått konsesjoner følger med på sine regneark kan leses av NVE’s tall for hvor få konsesjoner som frem til i dag har ført til investeringsbeslutning og utbygging. Det betyr ikke at det ikke finnes prosjekter hvor vindressurser, nærhet til nettkapasitet, moderne teknologi, gode produksjonsresultater og streng kostnadskontroll taler for utbygging. Det skjer imidlertid ikke før investorer og finansinstitusjoner har kvalitetssikret alle tall. I dag er kapitalfond og pensjonsfond de tyngste investorer i fornybar energi. Disse kan som kjent regne, og Miljøvernforbundet kan med fordel overlate beregningene til disse.