For oss er Baneheia et typisk turområde med små vann som i sin tid var kildene til byens drikkevann og reservested for vann til slukking av branner.
Byen har vokset fra noen få tusen innbyggere til over 80.000 som gjør at i dag er det viktigste å beholde dette fjellpartiet tilareal for turgang og idrettslige aktiviteter som terrengkarusellen og liknende. Utbygging av flere stier skjedde i 1957 da Eventyrstafetten tok til. Den gangen var det Ansgar Reiersen som merket opp noen nye traseer i terrenget for å skaffe løyper for 4 distanser med lengderfra 300 til 1200 meter i litt opp og ned terreng. Disse måtte ryddes for snø hver vår siden stafetten fikk 1. mai som sin arrangementsdag.
Denne ryddingen, og i flere tilfeller også snøskuffingen, krevde en stor dugnadsinnsats. Vaktmannen i Baneheia hjalp til og etter hvert kom også parkvesenettil for de så hvilken nytte og glede befolkningen hadde av det hele. Initiativet til egen lysløype ga et ytterlig løft og gjorde Baneheia til et fullverdig bruksområde hele året til alle døgnets tider.
Det var nettopp et intervju med vår fremste old boys maratonløper Tor Aanensen som hentersin utholdenhet ved bruk i dette terrenget og Harald Sødalutalte seg som politiker og medlem av kulturstyret.
Vi må hindre at det blir fritt frem for boliger i dette området! Nå har det vært bolig ved 3. Stampe helt fra Ole Høiland i 1812 tok i bruk sitt krypinn mens hans foreldre bodde i fattigkassa i Tordenskjolds gate etter at gården deres ble slått konkurs og de ikke lenger hadde noe å kunne brødfø seg med. Vi må huske at på den tiden var det stor nød i hele landet vårt.
For noen år siden kom et angrep på Banehei-platået fra vest. Bispeboligen ble flyttet opp dit og Grønningsæter på Falconbridge slapp til i det som betegnende nok fikk navnet Baneheiveien med sitt utgangspunkt fra kirkegården på Setesdalsveien.
Harald Sødal er i mot at folk skal få sine hjem i Baneheia. Men de som allerede bor der må da kunne slippe å måtte forlate det hus som allerede eksisterer?
