Fondets forskere hadde tallfestet andelen kvinnelige medarbeidere og ledere i over to millioner europeiske virksomheter. Ved å sette andelen opp mot finansielle prestasjoner ble det avdekket et positiv samsvar mellom høyt antall kvinner i ledende stillinger og lønnsomhet, i enkelte bransjer beregnet til en gevinst på inntil åtte prosent. Dokumentasjonen foreligger i rapporten «Unlocking Female Employment Potential in Europe — Drivers and Benefits» og er tilgjengelig på nettsidene til IMF (imf.org).

Annen forskning peker i samme retning, blant annet en fersk undersøkelse (Is Gender Diversity Profitable? Evidence from a Global Survey, februar 2016, se: piie.com) fra The Peterson Institute for International Economics og Ernst & Young.

Årsak og virkning

Pengefondet tar selv noen forbehold om sine funn, og kritikere peker på det uunngåelige høna- og egget-dilemmaet: Er den økte verdiskapningen resultat av mangfold og høy kvinneandel i ledelsen, eller er det snarere sånn at fremsynte og veldrevne bedrifter går inn for god kjønnsbalanse?

Det må også tilføyes at lønnsomhetseffekten er mest påtakelig i servicebedrifter, i kreative bransjer og i teknologiselskaper. Bygg- og anleggssektoren blir mindre berørt av korrelasjonen, selv om den også der er målbar. Det synes videre som god kjønnsbalanse i styrerommene ikke gir samme gevinst som i ledelse. Likevel gir dokumentasjonen belegg for det som sunn fornuft og praktisk erfaring tilsier - nemlig at kreativitet utnyttes optimalt først når alle deltar på like vilkår. Mangfold, brytninger av synspunkter og varierte perspektiver er avgjørende for konkurranseevnen.

Mangfold og profitt

Som den danske avisen Berlingske i en kommentar til IMF-rapporten skriver (21.03.16): «En del virksomheder (…) bør have mangfoldighed i ledelsen for øje, hvis de vil leve op til deres eget formål - at tjene flest mulig penge.» At det slett ikke står bra til med inkludering og kvinnedeltakelse på Agder, har undertegnede og andre påpekt før. Heldigvis er ting på glid, ikke minst takket være iherdig innsats fra Agders fylkeskommuner, fra akademikere - og fra fremsynte ledere, for de finnes også på kyststripen vår, i godt monn.

Den bredt anlagte, fylkesinitierte LIM-planen (Forkortelsen står for likestilling, inkludering og mangfold, og planen er ledd i prosjektet Likestilling som regional kraft) legger føringer for hele regionen, fra barnehager og skoler til politikk og arbeidsliv.

Det rører seg

I en følgeevaluering karakteriserer Oxford Research (18.12.15) de to fylkenes likestillingssatsing som «enestående på̊ Agder. Aldri før har fylkeskommunene så tydelig opptrådt som en pådriver for likestilling som de gjør nå.» Initiativer i Kristiansands næringsliv, fra Kristiansand kommune og fra UiA har ført til et sterkt engasjement for likestilling, og - særlig interessant i rekrutteringsperspektiv - for økt deltakelse av kvinner i ledelse. Gjennom egne kvinnefora og i ulike temamøter er lyskasteren for lengst rettet mot problematikken. Ikke minst er Likestillingskonferansene, arrangert av UiA, viktige, og de siste årenes Lederløftet og Styreløftet (i regi av blant andre Hodejeger Åstveit) har også bidratt positivt. I disse dager kartlegger dessuten Næringsforeningen i Kristiansandsregionen behovet for et eget forretningsnettverk for kvinner (nikr.no). Initiativet er prisverdig, men det spørs om ikke et nettverk av både av menn og kvinner er en enda bedre idé. Ledere av begge kjønn vil høste gevinst av økt likestilling, og de må uansett bidra med tiltak og holdningsendringer i fellesskap.

Til høsten ser vi frem til seminaret «Fremtidens ledere», med hovedvekt på kvinners rolle i næringslivet. Der bør riktig mange beslutningstakere stille for å meisle ut kursen til likestillingsarbeidet. Vi må ta mål av oss å ligge i forkant av utviklingen, ikke bak eller på siden av den.

Initiativer i Kristiansands næringsliv, fra Kristiansand kommune og fra UiA har ført til et sterkt engasjement for likestilling, og — særlig interessant i rekrutteringsperspektiv - for økt deltakelse av kvinner i ledelse.

Tiltrekningskraft utløser ikke bare åpenhet, likestilling og inkludering kreativitet og verdiskaping. De er også viktige faktorer for å trekke ny virksomhet og kompetanse til landsdelen. Godt utdannet, urban arbeidskraft fristes neppe til å slå seg ned i strøk som henger fast i tilbakeskuende oppfatninger om kjønn og yrkesdeltakelse. Det innebærer at vi også må ta fatt i vår virkelighetsforståelse. Nevnte Berlingske peker på at kvinnelige ledere gjerne blir spurt om hvordan de kombinerer familieliv og arbeid, mens menn blir spurt om «hvordan de får den seneste dille inden for ekstremsport (hos oss sannsynligvis Birken) til at hænge sammen med arbejdet». I årene fremover må ingeniørbedriftene og prosessindustrien ta høyde for lave eksportvarepriser og omlegging fra fossilbasert til fornybar energi. Det krever omstillingsevne, nyskaping og innsiktsfulle beslutninger. La kvinnene bli med å skape lønnsomheten og veksten som regionen vår trenger!