Nordmenn var selv en gang flyktninger. Vår egen nære historie har lært oss at tryggheten er sårbar. Likevel har Norge satt seg som mål å skape det strengeste lovverket i Europa og har et uttalt mål om å sende signal om at man ikke bør søke asyl i Norge.
Norsk Folkehjelp mener dette er en usolidarisk og uansvarlig politikk. Når verdens flyktningdag markeres 20. juni, vil vi minne om at det er en menneskerett å søke asyl, og at Norge har gode forutsetninger for å ta i mot asylsøkere.
De aller fleste av de som kommer hit, har flyktet fra krig og har krav på beskyttelse — de er glade for å ha kommet i trygghet og klar til å komme i gang med hverdagen. Det som møter dem er en rekke unødvendige hindringer og et apparat som tilrettelegger for, og skaper passivitet. Det er svært vanskelig å få arbeidstillatelse, det kuttes i norskopplæring, barn holdes utenfor barnehagen og politikere gjentar til det kjedsommelige hvor vanskelig dette skal bli. Det mener vi er dårlig politikk og dårlige signaler. Passivitet fører ikke med seg noe godt verken for den enkelte asylsøker eller for oss som samfunn.
Vi tror på at språk er nøkkelen til all integrering, og at aktiviteter og samhandling er den beste veien til språk. Vi tror på at alle mennesker kan være ressurser om de bare får sjansen. Våre lokallag og frivillige fra andre organisasjoner har siden september i fjor, gjort en ekstraordinær innsats for at flyktningene skal komme raskest mulig i gang med sine liv her i Norge. Men regjeringen kan ikke lempe ansvaret for integreringen på frivilligheten alene. De må selv ta et ansvar. Frivillige organisasjoner ble av statsråd Sylvi Listhaug oppfordret til å delta i dugnad. Nå går oppfordringen tilbake til Listhaug. Regjeringen og integreringsministeren må selv delta i dugnaden, gjennom å være brobyggere, legge til bedre til rette for arbeidet og styrke rammevilkårene til de som gjør jobben. Det som kjennetegner en dugnad er at alle bidrar.