Vi har allerede lang erfaring med lagring av CO2 på gassfeltene Sleipner og Snøhvit. Fangst og lagring av CO2-utslipp fra industrien vil være et viktig bidrag for å nå de målene verden satte seg i Paris i fjor. Behovet for CO2-håndtering er godt dokumentert gjennom rapporter fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). Dersom fangst og lagring av CO2 skal kunne bidra i kampen mot klimaendringene, er det nødvendig med betydelig teknologiutvikling og reduksjon av kostnadene. Derfor sa regjeringen i Sundvolden-erklæringen at den vil «satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020».

Regjeringens ambisjoner på dette feltet er systematisk fulgt opp. Vi har utarbeidet en strategi for regjeringens arbeid med CO2-håndtering. Den omfatter forskning og utvikling, demonstrasjon, internasjonalt samarbeid, støtte til fullskala gjennom EUs forskningsprogram og utredning av fullskala CO2-håndtering i Norge.Det siste er blittfulgt opp gjennomidéstudien fra i fjor ogmulighetsstudienesom nå er ferdigstilt.

Formålet med mulighetsstudiene er å vise minst én teknisk gjennomførbar fullskala CO2-håndteringskjede med tilhørende kostnadsestimater. En slik kjede omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Resultatene viser at det er flere alternativer som er teknisk mulige å realisere i Norge. Tre industriaktører har gjennomført CO2-fangststudier: Norcem AS har vurdert muligheten for fangst av CO2 fra røykgassen ved sin sementfabrikk i Brevik, Yara Norge AS har vurdert fangst fra tre ulike kilder ved ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune har vurdert fangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Studiene viser at CO2-fangst er teknisk gjennomførbart ved alle tre utslippslokasjonene

Jeg har aldri lagt skjul på at 2020-ambisjonen i Sundvolden-erklæringen erkrevende. I stedet for å sprette champagnekorker og bruke store ord som månelandinger i festtaler, har vi jobbet målrettet med denne ambisjonen siden tiltredelsen. Ved å bygge stein på stein og ved å bygge på industriens gennomføringspraksis, har vi nå fått et bedre grunnlag for å vurderehva som er mulig å få til og hva dette vil kunne koste. Studiene viser at det er gode muligheter for å realisere et fullskalaprosjekt i Norge, og at realisering i 2022 er en mer realistisk ambisjonen enn 2020. Vi ser nå prosjekter med betydelige lavere kostnadsanslag enn det som i sin tid lå til grunn for fullskalaprosjektet på Mongstad. Mulighetsstudiene vil væreen viktigdel av underlaget foratvi skalkunne ta engod og faktabasertbeslutningom veien videre her hjemme.