Et lite utvalg av de siste ukers små og store nyheter, fra inn— og utland:

55 Elkem-ansatte på Fiskaa har kjøpt og mottatt til sammen 300 solcellepaneler som nå er i ferd med å monteres på lokale hustak. Hele gjengen blir «plusskunder» hos Agder Energi. Det betyr at de også kan levere strøm inn på nettet når de solen skinner og de ikke trenger all el-kraften selv. Kvadraturen skolesenter jobber aktivt med å utdanne elektro- og industriell produksjon-elever til å kunne ferdigmontere solcelleanlegg. Til nå har det vært urimelig dyrt. Agder Energi forbereder seg økonomisk, praktisk og mentalt på bransjeomveltningene som innledes når kundene får erstattet gamle strømmålere med interaktive «smartmålere». Mulighetene som åpner seg, kan minne om kombinasjonen smarttelefon og app-er, og kundens maktposisjon vil styrkes.

Vind på sjø og land

Når Statoil snart går i gang med pionerprosjektet Hywind i havet utenfor Skottland, kommer forankringssystemene til de fem enorme, flytende vindturbinene fra MacGregor i Arendal. Origo Solutions i Kristiansand skal sørge for at alle relevante datastrømmer fanges og alle systemer styres. Hywind skal etter planen levere inntil 30 megawatt elektrisk kraft og bane vei for utbygging av «havvind» på kommersiell basis. Per i dag er den dobbel så dyr som «landvind», som for sin del begynner å bli kommersielt interessant. I shipping markerer Siem Offshore seg ved satsing på konstruksjonsstøtteskip til nettopp havvindprosjekter.

Elkem-konsernet, sammen med Avinor, Treklyngen og energiselskapet Vardar, går i gang med et stort biokarbonprosjekt på Hønefoss. Lokalt fremstilt trekull skal erstatte importert, fossilt koks og kull («reduksjonsmateriale») i metallproduksjon, og samtidig gi nytt, tiltrengt liv til skognæringen på Follum. På stadig mer gjengrodde Sørlandet jobber Eyde-klyngen videre med planene for et tilsvarende prosjekt, heiet fram av Elkem i Kristiansand, Saint-Gobain Ceramic Materials i Lillesand og Arendal, Alcoa Lista og Eramet i Kvinesdal. Alle er energieffektive, utslippsgjerrige bedrifter, kall dem gjerne «grønne». Riktignok medfører trekull også brenning og utslipp — først når trevirket skal omdannes til trekull, deretter i selve produksjonsprosessen - men i henhold til internasjonalt anerkjente regler, regnes det som nullutslipp fordi skogen fanger ny CO2 når den gror opp igjen.

Batteriene kommer

De franske energiselskapene Total og Engie (tidligere GDF Suez) har kjøpt hvert sitt batteriselskap. Total betalte 1,1 milliarder dollar for Saft, som utvikler nikkel- og lithiumbatterier. I Abu Dhabi skal Asker-selskapet EnergyNest stå for et prosjekt som dreier seg om å benytte spesialutviklet betong til å lagre energi i form av varme. Elkem har dedikert deler av sin formidable forskningskapasitet til batteriteknologi basert på favorittmaterialet silisium. Og da Fædrelandsvennen nylig traff på Peter Klemsdal fra Sørlandets Kompetansefond og Elkems forskningsdirektør Ragnar Tronstad, resulterte det i overskriften «Hydrogenkameratene». Så innstendig snakket nemlig de to om at overskuddsenergi fra sol og vind kan omvandles til hydrogen og brukes som drivstoff til biler, tog og skip. Batteritankegang, det også.

På mikroplan kan det legges til at el-sykkelens status har gått fra foraktet til poppis, og at folk kjøper el— og hybridbiler som aldri før - et paradeeksempel på offentlige myndigheters markedspåvirkning gjennom skatte- og avgiftspolitikk.

Reell satsing

I sum: Pratefasen er forbi. Det tegner seg et bilde av reell, grønn satsing på bred basis. Teknologiske og finansielle ressurser settes inn i et omfang vi aldri før har sett. Lokomotivet er i gang.

Bakgrunnen burde være forståelig nok i 2016. CO2-en fra noen milliarder års solfyrt biologi, lagret i bakken som kull, koks, olje og gass, kan ikke slippes løs igjen i løpet av noen få menneske-generasjoner uten at kloden koker over. Derfor: Takk og pris, problemet tas fatt i for alvor.

Om noen fortsatt skulle tvile på alvorlighetsgraden, så se bare:

80 prosent av verdens energiforbruk dekkes av fossile kilder. (Kull er destruktivt billig.) Alene siden 1990 har den totale energietterspørselen økt med 43 prosent og vil bare fortsette oppover, i takt med befolkningsvekst og økonomisk fremgang. Ennå har ikke 17 prosent av jordens befolkning tilgang på elektrisitet. Og når middagen skal tilberedes, får 38 prosent varmen fra ved, trekull, torv eller tilsvarende.

Hvor lenge finner de seg i det?

Milepælen Paris

Paris-avtalen fra før jul var en milepæl. Riktignok er alle sånne avtaler skjøre byggverk, men denne gangen virker fundamentet så solid som det rimelig kan forventes. Faktisk ble det enighet om hvordan verdens land skal jobbe sammen for å nå målene i FNs klimakonvensjon. (Godt jobbet, Tine Sundtoft!) Uavhengig av Paris har jo industrimaskinen Tyskland satt i gang sitt _Energiewende_ med sedvanlig grundighet og gjennomføringskraft, anført av en kansler Merkel som undertegnede stadig lar seg forbause av. Damen kommer jo fra CDU, som ligger langt til høyre for vårt eget Høyre, men likevel går hun i front for krevende saker som grønn omstilling og en ekstremt liberal innvandrings- og flyktningpolitikk.

Nåvel.

Slagordet «Tenke globalt, handle lokalt», stammer fra en annen markant, kvinnelig politiker, selveste landsmoder Gro Harlem Brundtland. Det gjelder ennå. I Norge er vi velsignet med usedvanlige mengder naturgitt, fornybar energi. Vi er en politisk stabil, søkkrik nasjon som er vant til å håndtere moderne teknologi. Og vi har medansvar for klimakrisen gjennom olje— og gassproduksjon, forurensende shipping og mye annet.

Det påligger oss et moralsk ansvar for å bidra så det monner i den globale dugnaden for å redde natur og sivilisasjon.