Mange enkeltsaker fra partiprogrammene skal omsettes i politiske vedtak. En ny helsesøster i en kommune, en miljøvernleder i en annen, alt må det finnes økonomisk dekning for. Det er her de forutsigbare inntektene er viktige. Særlig interesse vil det ha om inntektene også kan økes.

Avkastningen fra kommunenes aksjer i Agder Energi er en slik Sareptas Krukke. For noen år tilbaker var det politisk diskusjon om kommunene skulle selge seg ut av landsdelens energiselskap og derved gi private interesser disse gullkantede verdipapirene. Det førte ikke fram, og kommunene sitter med aksjemajoriteten og kan årlig notere stor inntekter.

Hente ut større utbytte

Utbyttet fra Agder Energi til kommunene skal være 400 millioner, pluss 60 % av overskuddet etter skatt to år tilbake i tid. Kommunene skal kunne vite hva de kan budsjettere med. Når kommunene da skal ha 660 millioner til fordeling i mai neste år, er det på grunnlag av selskapets resultater fra 2014. Det er selvfølgelig mulig å hente ut et større utbytte. Det kan også ha en annen side enn den rent utbyttemessige. Det er dette politikerne bør vurdere fordi det vil vanskeliggjøre at selskapet sprer seg til ny virksomhet, som vindkraft.

De økonomiske kostnadene med å etablere et vindkraftverk er enorme.

En rekke kraftselskaper landet rundt der kommunene er store eiere, har de seneste årene utvidet sitt satsingsområde fra vannkraft til også å omfatte produksjon av elkraft fra vindturbiner. Agder Energi er ett av de selskapene som sammen med andre har store interesser i en rekke vindkraftprosjekter fra Kvinesdal til Finnmark. Konsesjoner er gitt, men ennå ikke påbegynt.

Det største er Fosen Vindkraftverki et svært eksponert kystlandskap på Trøndelagskysten der det skal investeres mellom 10 og 11 milliarder. På Agder er selskapet inne med 40 % i Kvinesheia Vindkraftverk. De økonomiske kostnadene med å etablere et vindkraftverk er enorme. Fra vårt fylke vet vi at det eneste realiserte verket (bortsett fra Fjeldskår), Lista Vindkraftverk, ferdig i 2013 med 31 turbinder kostet 860 millioner!

Norges fremste kompetanse

Å realisere vindkraftverkene med de enorme investeringene det krever, er et sjansespill. Det ønsker ikke Statkraft, der trolig Norges fremste kompetanse innen vindkraft befinner seg. I juni i år besluttet et enstemmig styre i Statkraft å stoppe all videre planlegging og realisering av alle sine vindkraftverk i Norge og Sverige! Begrunnelsen var rent økonomisk. Selskapet vil ikke tjene penger i overskuelig framtid på grunn av den lave strømprisen. Årsaken til dette er det store kraftoverskuddet i Norge. Denne situasjonen vil vedvare grunnet økte nedbørsmengder og ulike effektiviseringstiltak m.m. Selskapets beslutning innebærer også at virksomheten i Norge skal konsentreres om kjernevirksomheten, vannkraft.

Å realisere vindkraftverkene med de enorme investeringene det krever, er et sjansespill.

Fosen vindkraftverk var Ola Borten Moes hjertebarn, og Statkrafts beslutning provoserte ham og flere andre. Gjennom et sterkt politisk press har Statkraft utsatt avgjørelsen for Fosen vindkraftverk til mai neste år. Virkeligheten bekrefter til fulle hvor riktig Statkrafts beslutning var, og hvor hasardiøst det vil være om det politiske presset mot selskapet fører fram.

Norges største (2014 — 327GWh) vindkraftverk var nylig location for TV-programmet Norge Rundt. Reklameverdien av innslaget i beste sendetid på lørdag etter Dagsrevyen kan vanskelig verdifastsettes høyt nok. Verket på Midtfjellet i Fitjar kommune med 44 turbiner ble presentert som en eneste stor solskinnshistorie. 14 dager senere ble vi presentert for denne virkeligheten i en stor artikkel i Bergens Tidende, 27.11.: Vindmølleparken på Fitjar er blitt et tapsprosjekt. Verket har en gjeld på 750 millioner kroner og siste regnskapsår viste et driftsresultat på 16,1 millioner i minus! Den spissformulerte overskriften og den økonomiske virkeligheten gjengitt i artikkelen er fra selskapets daglige leder. I oppslaget er det videre et intervju med professor i samfunnsøkonomi Anders Skontoft (NTNU). Han sier at vindkraft verken er grønn eller lønnsom.Bedriftsøkonomisk er vindkraft en dårlig idé, selv med subsidier. Samfunnsøkonomisk er det en enda dårligere idé fordi utbyggingen medfører store naturinngrep. Vindkraften trekker milliarder ut av samfunnet som ellers kunne vært brukt til velferd, samme oppslag B.T.

Luftige vindkraftplaner

SAE Vindhar opparbeidet et underskudd på kroner 238.496.000. Med 38 % eierandel hefter Agder energi for 90.6280.00. Det er denne virkeligheten lokalpolitikerne på Agder må ta inn over seg. Faren for at de forutsigbare, viktige inntektene fra Agder Energi i årene framover ikke vil overrisle kommunene på Agder, er stor. Utfra rene økonomiske betraktninger bør dette være en viktig debatt i kommunestyresalene rundt om på Agder og munne ut i en aktiv eierskapspolitikk. Lokalpolitikerne bør merke seg vedtaket fra Statkraft om Fosen Vindkraftverk og ikke minst begrunnelsen.

SAE Vind har opparbeidet et underskudd på kroner 238.496.000. Med 38 % eierandel hefter Agder energi for 90.6280.00. Agder Energi må skrinlegge sine luftige vindkraftplaner slik Statkraft har besluttet, og konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Med dette budskapet vil lokalpolitikerne også bidra til å redde uerstattelig natur- og villmarksområder fra Agder til Finnmark der Agder Energi er engasjert i denne naturødeleggende virksomheten. Eller sagt på en annen måte, man slipper å bli ansvarlig for at fremtidens generasjoner må finne seg i å overta et land med en skadet natur over store deler av landet.