Noen mener politikerne i Søgne kommune bommet med flere kabellengder da de bestemte å døpe om Kapelløya i Ny Hellesund til Kabelø. Vedtaket inntraff med fem mot fire stemmer under et møte i plan— og miljøutvalget 18. juni. Da hadde forslaget kommet skrått inn fra Høyre idet utvalget holdt på å gå gjennom adressenavnene i kommunen.

Det tok ikke mange timer før det samlet seg mørke skyer av indignasjon over de hvitmalte stuer i Ny Hellesund. Blant ting man ikke tuller med ligger navn på sørlandske kystperler høyt på lista.

Journalist Torgeir Eikeland.

Også fastlandsbeboerne har engasjert seg i saken, og Fædrelandsvennen slo 25. juni opp saken på førstesiden under tittelen «Navnestrid i ferieparadis»I mellomtiden har det vært offentliggjort sterke meninger om saken både her og i Søgnes lokalpresse.

Tofdal

Bortsett fra en god nabokrangel er det lite på Sørlandet som engasjerer mer enn en navnestrid. Det er bare få måneder siden den forrige store navnedisputten i sør ble avsluttet.

I fjor fikk Tveit Historielag gjennomslag hos Statens Kartverk for å kalle Topdal for Tofdal. Tofdal skal ifølge tilhengerne være den opprinnelige formen, mens Topdal angivelig er en nyere fordanskning.

Dette syntes noen var veldig tåpelig, faktisk så tåpelig at de opprettet et alternativt historielag for Tveit. Vi i Fædrelandsvennen hadde et års tid mye arbeid med å skrive om krangelen mellom Tofdøler og Topdøler.

Klok av skade

Sist januar ble striden avgjort. Klagenemnda for navnesaker omgjorde Kartverkets vedtak, så nå er «Tofdal» igjen helt ut.

Det kan virke som Statens kartverk ikke er videre klok av skade, for nå har de opprettet navnesak på Kapelløya som følge av kommunens vedtak. Etter at Språkrådet har sagt sitt skal kartverket avgjøre om Kapelløya skal bli Kabelø også på kartene og ikke bare i kommunens adresselister.

Hvis så skjer er jeg redd det blir bråk for alvor. Navneskifter har tidligere forårsaket borgerkrigslignende tilstander.

I 1920-årene ble flere norske bynavn fornorsket. Få protesterte da Kristiania ble Oslo i 1924, og enda færre da Fredrikshald i 1928 ble til Halden. I 1930 ble Fredriksvern helt problemfritt Stavern.

Karsk

Men da Stortinget vedtok at Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle hete Nidaros, reagerte trønderne med sinne. De kunne faktisk ikke blitt mer rasende om du hadde tatt fra dem karsk, sodd og Rosenborg Ballklubb samtidig. 20.000 mennesker møtte opp til demonstrasjoner, og de få som våget å bekjenne sympati for det nye navnet fikk det svært vanskelig.

«De samlet seg rundt huset mitt en hel uke, og rett som det var singlet det i glass fra steiner som ble kastet gjennom vinduene», fortalte tidligere skoledirektør Knut Markhus da han ble intervjuet om saken av NRK på 1960-tallet.

Avisen «Nidaros» som (ikke uventet) gikk inn for det nye navnet opplevde total annonseboikott, og noen år senere måtte publikasjonen legge ned sitt virke for godt.

Etter ett års krangling med svært hissige trøndere tok stortingspolitikerne til vettet, og det lett modifiserte navnet Trondheim ble vedtatt. Det hindrer selvsagt ikke at langt de fleste trøndere fremdeles kaller byen ved sitt gamle navn «Trondhjem».

At Kapelløya vil fortsette å bli kalt Kapelløya er det vel heller ikke så stor tvil om, uansett hva som måtte bli vedtatt av kartverk og kommunestyre.

Uttale

Men hva er det egentlig denne krangelen går i?

Argumentet for å skifte til Kabelø er kort sagt dette: i seilskutetida ble skipene trukket (varpet) gjennom Hellesundet ved hjelp av trosser, eller altså det som på engelsk heter «Cable». Denne forflytningsmetoden kalles varping, og varpefestene befant seg på Kapelløya. Det var her kablene ble festet, og navnet «Kabelø» skal ha blitt brukt muntlig så sent som på 1970-tallet.

Kapelløya-tilhengerne, som det later til å være flest av, viser på sin side til Kapellet som det ikke er større tvil om at sto på øya fram til 1760-tallet. Det ble reist i forbindelse med en kirkegård for omkomne sjøfolk.

I lov om stedsnavn står det at skrivemåten skal ta utgangspunkt i nedarvet, lokal uttale.

Gorine

Men hvorvidt søgneboerne har sagt kapell med hard konsonant, eller kabel med blaud konsonant er det delte meninger om.

Skriftlig skal øya ha blitt omtalt både som «Capeløe» i 1690, «Kapeløe» på slutten av 1700-tallet og «Capeløen» på 1850-tallet. De blaude konsonantane dukker opp senere, med «Cabeløen» i 1859 og «Cabbeløen» i 1867. I alle fall hvis vi skal tro et leserbrev fra Håkon Lilleholt, trykket i Fædrelandsvennen 4. juli.

Ifølge reglene for blaude konsonanter, bløtner de først dersom de kommer etter en lang vokal. Vokalen i ordet kapell er i dag kort, men det er ikke dermed gitt at den var det for to hundre år siden.

Kan det derfor tenkes at kapellet etter en tid har blitt kabellet etter hvert som de blaude konsonantane har grepet om seg på Sørlandet?

Kan det for eksempel være at Gorine har sagt til Pider:

«Æ kommer ikke te å gå i kabelet denne søndagen hellår». (til forskjell fra i dag var ikke sørlendingene spesielt religiøse av seg for 200 år siden)

Kabeljauw

Det finnes forresten også en tredje forklaring på hvorfor Kapelløya kan ha fått navnet sitt: På 1600— og 1700-tallet var handelen og samkvemet mellom Sørlandet og Holland stort. Det hollandske ordet for torsk er «kabeljauw» (på tysk «kabeljau»). Kan det tenkes at hollandske sjømenn har ankret opp i Ny Hellesund, og at Kapelløya har blitt kjent som et sted hvor man kan fiske store mengder kabeljauw?

I Lofoten finnes jo for eksempel Kabelvåg. I Store Norske Leksikon er forklaringen rett nok at navnet kommer fra et kapell reist der på 1100-tallet, men det finnes også dem som mener at Kabelvåg fikk navnet grunn av eksporten av kabeljauw gjennom tusen år.

Uansett: Det er ingen tvil om at møndighedane i Statens Kartverk har en viktig oppgave når de skal bestemme om det blir kabel- eller kapellnavn på øya i den søvnige uthavna. At noen omringer huset deres og kaster stein gjennom vinduene er likevel mer enn tvilsomt.