Det er spennende at også næringsminister Trond Giske peker på solarindustrien i regionen og slår fast at det utvilsomt er en sterk teknologisk klynge for solenergi på Sørlandet (19.05.11, Fædrelandsvennen). Hva skjer i solarindustrien på Sørlandet?

Giskes ros kom i forbindelse med tildelingen av Den Norsk-Tyske Næringslivsprisen 2011 til det Kristiansand-baserte selskapet Vetro Solar AS den 18. mai. Vetro Solar, som har ambisjon om å bli verdensledende på glass til solceller, er bare en av flere sørlandsbaserte bedrifter som presenterte sine unike løsninger under Solar Energy Seminar i Kristiansand nylig. Det gode selskap består i tillegg av Elkem Solar, Saint-Gobain Ceramic Materials, Eltek Valere, Coventure Silansil og Metallkraft. Med utgangspunkt i kompetanse, teknologi og markedskunnskap, har bedriftene posisjonert seg som konkurransedyktige aktører i den globale solarindustrien innenfor segmenter som høyteknologisk materiale, komponenter og andre relaterte produkter.

Regionen vår skiller seg fra andre deler av landet med denne konsentrasjonen av internasjonalt ledende leverandørbedrifter til solarindustrien. Dette kompetansemiljøet bygges nå opp i videre forstand, med tung satsning på solcelleteknologi både hos Universitetet i Agder, i det teknisk-industrielle forskningsinstituttet Teknova, samt Agderforskning som har et strategisk fokus på fornybar energi.

Suksessen vi nå ser hos solarindustrien på Sørlandet følger lange linjer hvor teknologiutviklingen har vært forankret i kompetanse og tilgang til ren, miljøvennlig kraft. Midt i den pågående debatten om sjøkabler til kontinentet, holdt opp mot eget forbruk av kortreist kraft for energikrevende produksjonsprosesser i Norge, kan det være nyttig å minne om våre fedres holdninger.

Prosessindustrien på Sørlandet har en hundreårig historie. Det har ikke manglet på dystre spådommer, og ønske om lettere arbeidsplasser. Men fortsatt gir de samme bedriftene arbeid og livsgrunnlag til titusenvis av mennesker. Hvordan er det mulig?

Et av svarene er langsiktighet og tillit til fremtiden. Som for eksempel da Vest-Agder Elektrisitetsverk etter krigen ønsket å utvide Skjerka kraftstasjon, og trengte en langsiktig kunde for å få lån. Silisiumprodusenten Elkem Fiskaa Verk tok ballen, og signerte en avtale om garantert uttak av vel 300 mill kWh årlig i de neste 50 år. Fiskaa Verk ble kraftselskapets klart største kunde, utbyggingen kunne starte, og det ble begynnelsen på et fantastisk partnerskap som begge selskap hadde stor glede av i alle de 50 årene. Kunne vi få til den samme fremtidstro og langsiktighet i dag?

Hvordan kan vi nå gripe sjansen for å tilrettelegge vekstmulighetene for solarindustrien på Sørlandet? Solarindustrien er kommet for å bli. Store internasjonale organisasjoner, slik som EU og det internasjonale energibyrået (IEA) spår at solcelleindustrien vil fortsette å vokse kraftig i mange år fremover. IEA har laget et veikart for tiden fram mot 2050, hvor de ser for seg at markedet for solceller kan nå en kapasitet på rundt 11 % av den globale elektrisitetsproduksjonen. I tillegg til å unngå utslipp av 2,3 milliarder tonn CO2 per år, vil dette også bidra til vesentlig bedre energisikkerhet og sosioøkonomisk utvikling i verden.

Solar teknologien preges av intens forskning på mange ulike fronter verden over. Daglig kommer nyheter om nye fremskritt, nye metoder og materialer som gjør solcellene mer effektive og billigere å produsere. For vår region er det spesielt industrien som har sørget for at vi har de beste forutsetninger for å være med i dette kappløpet. Bedrifter slik som Elkem Solar, som har lagt ned årevis med egen forskning og utviklet en verdensledende teknologi, tilrettelegger samtidig for regional kompetanseutvikling og innovasjon via nært samarbeid med de andre FoU-miljøene på Sørlandet.

Industrien i regionen har selv uttrykt et behov for å videreutvikle kompetanse og laboratoriefasiliteter lokalt. Fordelen med «kortreist forskning» er blant annet at forskerne blir med inn i bedriftene, lærer å kjenne prosessene, og har en nær dialog med fagarbeiderne i bedriften som kjenner best til de faktiske forhold og hvor skoen trykker. Arbeidet kan foregå mer effektivt – og det å møte hverandre ansikt til ansikt er fortsatt kanskje den viktigste komponenten for godt samarbeid.

Utviklingen av Høgskolen i Agder til et universitet har medført at man prioriterer forskningsprosjekter og utvikling av laboratoriefasiliteter høyere. Universitetet har nedfelt i sin strategi at fornybar energi skal bli ett av deres toppforskningsområder. Forskningsinstituttet Teknova ble grunnlagt i 2007 for å bidra til utvikling av regionen, i nært samarbeid med industrien og universitetet. Så langt har dette vist seg som en god strategi, og flere større forskningsprosjekter er på gang med basis i solarindustrien på Sørlandet, som regel i samspill med offentlige virkemidler. Denne satsingen må opprettholdes og styrkes.

Fremtiden for solarindustrien på Sørlandet handler om å hevde seg i det internasjonale kappløpet hvor timing og spesialkompetanse er avgjørende. Dette er fullt mulig dersom vi klarer å opprettholde et positivt moment i regionen, hvor det offentlige virkemiddelapparatet fortsetter å støtte opp under prosjekter i industri— og næringsliv og i de lokale FoU miljøene, som fortsatt er unge og sårbare. Gjennom eksempler som NCE NODE og Eyde-nettverket, har både private og offentlige aktører erfart at ved å stå sammen blir man sterke og kan gjøre en forskjell både på regionalt og internasjonalt nivå.

Sørlandet har en spesiell mulighet for å ta posisjon som et nasjonalt knutepunkt for solarindustrien. Dette vil gi positive ringvirkninger med flere arbeidsplasser og tiltrekning av ny kompetent arbeidskraft, hvilket igjen vil styrke våre lokale bedrifters konkurranseevne i et raskt voksende internasjonalt market.

La oss sammen gripe sjansen til å satse på Sørlandet som en ledende region for solarindustri.