I 1942 begynte en ung mann karrieren som flykonstruktør hos Saab. I 1958 tok Nils Bohlin med seg sikkerhetstenkningen fra flyindustrien inn i sin nye jobb i Volvo. Samme året fant han opp en av de viktigste sikkerhetsoppfinnelsene verden har sett: trepunkts bilbelte. Den enkle trafikksikkerhetsnyvinningen skulle revolusjonere arbeidet med å berge liv og helse på vegene.

Nordmenn har blitt stadig flinkere til å bruke bilbeltet i takt med flere kontroller, høyere gebyrsatser og mer informasjon. I 1975 ble det påbudt å bruke bilbelte i Norge i forsetet. Etter noen år brukte vel halvparten av bilførerne bilbelte. I 1979 innførte Stortinget 200 kroner i bilbeltegebyr. Det førte til et hopp i bruken av bilbelte til 77 prosent.

Bilbeltebruken har senere økt sakte, men sikkert år for år. Nå er beltebruken i tettbygde strøk oppe i 94,2 prosent, ifølge bilbeltetellingene til Statens vegvesen. Utenfor tettbygde strøk bruker 95,6 prosent belte. Folk i Vestfold (98,9 prosent) og Nord-Trøndelag (98,5 prosent) er aller flinkest. Minst flinke er folk i Hedmark hvor 86,3 prosent av bilistene ble registrert med bilbelte.

For alle som er opptatt av trafikksikkerhet er økt beltebruk svært gode nyheter. Bruk av sikkerhetsbelte er av det aller viktigste bilførere selv kan bidra med for at vi sammen skal nærme oss visjonen om null drepte og null hardt skadde i trafikken. Det er derfor all grunn til å være glad for den høye beltebruken.

Likevel, mer enn 10.000 bilførere brukte ikke bilbelte da Statens vegvesen gjennomførte en omfattende bilbeltetelling i april. Noen uker senere skrev vegvesenet ut 1200 gebyrer under en landsomfattende bilbelteaksjon.

Konsekvensene av ikke å bruke bilbelte kan være store. Brudd i kjeve, hode, bein, rygg, hofter, hender og armer. Nakkeskader, knusningsskader og hjernerystelser. Det er store krefter som settes i sving i en kollisjon. Veier du 80 kilo fortsetter du fremover med en kraft på to tonn hvis du kolliderer i en fart av 50 kilometer i timen. Hvem vil ha en usikret baksetepassasjer i ryggen med en kraft på flere tonn i en kollisjon?

Ulykkesanalysene viser at mellom 30 og 40 mennesker ville berget livet hvert år hvis de hadde brukt bilbelte. Dette fordi hele 43 prosent av de drepte i bil i de senere år ikke har brukt belte.

Hvorfor er det fremdeles noen som ikke bruker bilbelte?

Forklaringene er menneskelige og dårlige: «Jeg skulle bare kjøre en kort tur, jeg glemte beltet, jeg hadde det for travelt, bilbelte er ukomfortabelt, trafikkbildet var så enkelt at jeg ikke behøvde bilbelte, sjansen for at jeg kolliderer er forsvinnende liten, airbagen redder meg, jeg er gravid.»

Andre skylder på klaustrofobi, angst og smerter i brystet og får legen til å gi dem fritak. Det finnes også en liten gruppe som bevisst ikke bruker bilbelte. Noen er overbevist om at de i enkelte situasjoner ikke kan komme seg ut av bilen hvis de bruker bilbelte. Andre er umodne. Manglende belte, rus, høy fart og kriminell atferd går også igjen i noen ulykker.

Bilbelte kan også være sosialt betinget. Hvis en i bilen tar på seg beltet, har andre lettere for å gjøre det samme. Røykeloven gjorde det negativt å røyke inne. Det burde være like sosialt uakseptabelt å ikke bruke bilbelte.

Hva skal så til for å påvirke den siste femprosenten som fremdeles ikke bruker bilbelte? Stadig flere biler har bilbeltepåminner. Det er en irriterende, men effektiv «pekefinger». Svenske undersøkelser viser at 99 prosent av førere og passasjerer bruker belte i biler med beltepåminnere. Statens vegvesen vil fortsette å informere om nytten av bilbelte. Vi kommer også til å fortsette med målrettede bilbeltekontroller sammen med politiet.

I perioden fredag 12. august til og med søndag 21. august skal Statens vegvesen gjennomføre kontroll av bilbeltebruk over hele landet. Vi håper vi kan vinke deg forbi og ikke inn til siden. Med kontroller, informasjon og bilbeltepåminnere i flere biler kan vi langt på veg nå ønsket om 100 prosent bilbeltebruk.