Kan det komme noen ny Bibel? Er ikke Bibelen den samme som den alltid har vært, og vil den ikke måtte bli det for all fremtid? Selvfølgelig. Men Bibelen må stadig oversettes på ny. En ny bibeloversettelse er en kulturhistorisk, kirkehistorisk og litterær begivenhet, som blir behørig market. Riktignok har vi allerede mange oversettelser av Bibelen til norsk, på begge målføre. Man kan fremdeles få kjøpt oversettelsen fra 1930. Ny oversettelse av Bibelen kom fra Det Norske Bibelselskap i 1978, lett revidert i 1985. I tillegg er det kommet en bibelutgave som kalles Norsk Bibel og en som kalles Bibelen Guds Ord. I tillegg er det kommet en rekke bibeldeler og noen mindre utbredte oversettelser. Det er altså ikke noe problem å få tak i Bibelen på norsk.
I anledning den nye bibeloversettelsen har førsteamanuensis Geir Otto Holmås ved Menighetsfakultetet og professor Sverre Bøe ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole forfattet en bok som kritisk evaluerer disse oversettelsene. Boken får visstnok tittelen «Og Ordet ble norsk», og er en kritisk analyse av alle de oversettelser som er kommet siden krigen.
Å oversette Bibelen er en krevende prosess. Professor Sylfest Lomheim ved UiA skal ha uttalt at bibeloversettelse er oversettelsesfagets «Mercedes». Lomheim har selv vært med i prosjektet som språkkonsulent. Andre sørlendinger som har deltatt er Paal Helge Haugen, Karl Ove Knausgård og undertegnede. Haugen og Knausgård har deltatt som forfattere og stilister, mens jeg har sittet i selve Oversettelsesutvalget.
Det Norske Bibelselskap har nedlagt betydelig ressurser i dette prosjekt. Arbeid har pågått i omkring 11 år, med flere titalls personer involvert som primæroversettere, oversettelsesutvalg, redaksjonskomité, stilister, språkkonsulenter og prøvelesere. Mandatet fra Bibelselskapets styre var at det skulle være en lett revisjon av 1978-oversettelsen. Men å foreta en «lett revisjon» viste seg ikke å være enkelt, så det er blitt en helt ny oversettelse fra de hebraiske, arameiske og greske grunntekster.
Å oversette Bibelen byr på mange og store utfordringer. Bibelen er blitt til over en periode på over tusen år, skrevet på språk som ligger fjernt fra f.eks. norsk, i kulturer som ligger like fjernt fra vår hverdag. Ingen visste at de skrev Bibelen da tekstene ble nedskrevet, ofte i henhold til lange, muntlige tradisjoner. Å oversette boken krever omfattende kunnskap innen historie, språk, teologi, tradisjoner, religion, kultur, litteratur og mye annet, men også evne til å kunne omsette alt dette til tekst som gir mening for moderne lesere.
Oversettere må være tro mot grunnteksten, enten man liker det som står der eller ikke. Noen steder er bibeltekstene brutale, men også det er en del av Bibelen. Andre ganger støter vi på spørsmål det står konfesjonell strid om mellom kirkesamfunnene. Da må man forsøke å fristille seg fra preferanser.
Oversettere må styre mellom to oversettelsesprinsipp, å oversette konkordant eller idiomatisk. Etter det konkordant prinsipp forsøker oversetteren å gjengi de ulike ord i grunnteksten på med samme ord hver gang i målspråket, for vårt vedkommende på norsk. Bibelselskapets gamle oversettelse fra 1930 var relativt konkordant.
Oversettelsen av 1978 gikk i mer idiomatisk retning, den la mer vekt på å gjengi grunntekstens mening på godt norsk. De fleste mener at 1978-oversettelsen er god, men at den også kan være noe «pratsom» og ordrik. Dette har mange ønsket å komme bort fra. Derfor beveger den nye oversettelsen seg i mer konkordant retning igjen. Spesielt har vi vært opptatt av å gjengi det bibelske bildespråket, metaforikken. Ikke minst var Jesus en mester i å bruke lignelser, metaforer og aforismer. Så sant ikke metaforikken blir meningsløs for moderne lesere, har vi forsøkt å la dette bildespråket stå mest mulig urørt. Samtidig må ikke Bibelen blir et museum over gammeldags ordbruk.
Noen ganger har vi valgt en oversettelse leserne opplever som spesielt ny. For eksempel innledes Fadervår med «Vår Far i Himmelen», og nå heter det «la oss ikke komme i fristelse» og «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere». Men dette har kanskje en del lesere allerede vennet seg til, fordi det Nye Testamentet har vært i salg siden 2005. I de fleste tilfeller er det danske Fader erstattet med det norske Far, brukt om Gud. Noen vil også merke at «brødre» en del steder er blitt erstattet med «søsken». På gresk finnes ikke noe eget ord for «søsken», slik vi har på norsk. Det har også vært en del debatt om «jomfruen» som er blitt borte i Jesaja 7,14, og erstattet med «ung kvinne», som det hebraiske grunnordet «almah» betyr. Men jomfruen er beholdt i Matteus 1,21, fordi det der er oversatt fra et gresk ord som betyr «jomfru». Generelt har målet likevel vært at kjente bibelvers ikke skal endres uten at det er god grunn til det.
Leserne vil også legge merke til at de steder den hebraiske teksten har gudsnavnet Jahve, er navnet gjengitt med kapitaler, HERREN, noe mange vil gjenkjenne fra engelske oversettelser, som bruker LORD.
En kort aviskronikk kan ikke gi noe fullstendig bilde av en ny bibeloversettelse. Dette er heller ingen anmeldelse. Men ingen norsk bibeloversettelse er så gjennomarbeidet som den som nå kommer, våger jeg å hevde. Så blir det opp til leseren selv å evaluere den. En fullkommen oversettelse kan aldri bli noe annet enn et ideal. Denne oversettelse er ikke laget for dem som er blitt vant til de eksisterende oversettelser, den er laget for de yngre generasjoner. Den skal være deres Bibelen de neste tiårene, til det blir behov for enda en språklig oppdatering.