Fædrelandsvennen rettet i en nylig artikkel om markedsdominansen til Nettbuss Sør AS søkelyset mot en interessant problemstilling. Som konkurrent av selskapet har vi over tid på nært hold observert utviklingen. For oss er det komplett uforståelig at ikke normale konkurranseregler gjelder for et selskap eid av NSB og dermed igjen 100 % av den norske Stat.

Journalisten beskriver at selskapet nå har en markedsandel på 70 % for lokal rutetrafikk både i Aust— og Vest-Agder. Det er vår påstand at norske konkurransemyndigheter aldri hadde akseptert et oppkjøp eller fusjon av to selskaper som ville medført en slik markedsdominans for det nye selskapet. Er det slik at man her ser gjennom fingrene med dette fordi selskapet er statseid?

Artikkelen i Fædrelandsvennen peker på at Nettbuss Sør AS er skjermet for konkurranse i sitt hjemfylke, Aust-Agder – mens de fritt kan konkurrere om anbud i Vest-Agder og andre geografiske områder. All forretningsaktivitet og omsetning i selskapet samles innenfor ett og samme aksjeselskap. Dersom Nettbuss Sør AS mottar for høye subsidier for sin lokalrutekjøring i Aust-Agder, kan disse inntektene fritt benyttes til å kompensere for en dårlig betalt anbudskontrakt i Kristiansands-området.

I en tidligere kronikk har vi vist til at Nettbuss Sør AS fikk en økning i sine subsidier fra Aust-Agder fylkeskommune på 39 % fra 2008 til 2009. Økningen var på kr 15,01 mill, uten at ruteproduksjonen ble økt. Innbyggerne i Aust-Agder fikk ikke noe bedre rutetilbud for denne merkostnaden. Vi har åpent stilt spørsmål ved om det er slik at for høye subsidier fra Aust-Agder fylkeskommune bidrar til å kompensere for prisdumping knyttet til anbudet de vant fra Bussen Trafikkselskap AS i Kristiansandsområdet.

En ESA-avgjørelse i vår favør fra 24. juni 2010 påpeker at offentlige tjenestekontrakter skal kompenseres, betales for, etter markedspriser. Dersom man ikke benytter anbud som innkjøpsform, skal man gjennom en uavhengig ekspertgruppe godtgjøre at kompensasjonen skjer til markedsbaserte priser og ikke innebærer noen form for overkompensasjon. En slik ekspertgruppe har aldri tatt stilling til nivået på kompensasjonen Nettbuss Sør AS mottar fra Aust-Agder fylke, og det er derfor vår konklusjon at avtaleformen er ulovlig i henhold til statsstøtteregelverket.

Like mye konkurransevridning er det at Nettbusskonsernet gjennom sin lokale markedsdominans kan tilpasse lokalruter de får betalt av det offentlige, slik at disse blir matebusser til sin kommersielle ekspressbussrute SørlandsEkspressen. Dette skjer bl.a. på strekningen Risør – Vinterkjær (E18) og Tvedestrand – Vinterkjær. Vi, som driver Konkurrenten.no, må selv sørge for og bekoste slik tilbringertjeneste.

Konkurransetilsynet omtalte dette i et brev av 19.02.04 til Aust-Agder fylkeskommune og påpekte at de måtte sørge for at tildeling av lokalbussrettigheter ikke måtte få føre til slik konkurransevridning. Da hadde Nettbuss tilpasset lokalrutene til 5 av sine 8 daglige ekspressbussavganger på strekningen. I dag er status at Nettbuss har tilpasset 8 av sine avganger for lokalbussen som matebusser til ekspressbussavgangene fra Vinterkjær.

Svaret på om Nettbuss Sør AS benytter subsidier fra monopolkontrakten i Aust-Agder til å kompensere for en underpriset kontrakt i Kristiansand, vil vi nok aldri få. Så vel NSB som Nettbuss driver en omfattende sammenblanding av monopol og beskyttet virksomhet samtidig med omfattende forretningsaktiviteter i konkurranseutsatte markeder. Alle inntekter og kostnader samles i samme aksjeselskap. Dette kan gi mulighet for å utligne tap i konkurranseutsatte markeder mot gunstige gevinster fra monopolkontrakter.

Vi er vel motiverte for konkurranse, og tror det er gunstig for kundene at der er flere aktører i markedet som konkurrerer om publikums gunst. I dag koster det faktisk mindre å reise t/r Kristiansand – Oslo, enn hva det gjorde i 2002 og før konkurransen om passasjerene.

Fra vår side ber vi ikke om subsidier. Vi ber bare om konkurranse på like vilkår.

Det burde vært satt særskilte krav til offentlig eide selskaper om åpenhet omkring regnskaper. Kort og godt; noen burde kontrollert om de offentlige pengene som finner veien inn i et slikt system blir brukt til det de skal. Noen må stilles til ansvar om bildet ikke er slik som det kan fremstå i dag. Først da kan konkurranse benyttes for å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser.