Etter en drøy måned som partileder har eksdiplomaten lagt seg ut med hele den politiske paletten i tur og orden. Haga har gjort politisk lynkarriere, men lagt seg til en stil som er mer aggressiv enn offensiv underveis. Angrep fungerer som forsvar, enten hun snakker om Irak, jordbruk eller barnehager. Hennes politiske taktikk, eller mangelen på sådan, har særlig kommet til syne i barnehagesaken. Senterpartiet er ett av de fire stortingspartiene som har inngått en bindende avtale om makspris og full barnehagedekning. Men det er samtidig ingen hemmelighet at Sp er barnehagekameratenes svakeste ledd. Partiets sentralstyre la fram et forslag om gjøre endringer i forliket allerede på landsmøtet. Sterke krefter i Sp er motstandere av forliket, og bekymringen over at reformen skal påføre kommunene merkostnader er stor.Men en avtale er like fullt en avtale. Det har derfor vakt stor irritasjon at Åslaug Haga, uten verken å informere eller diskutere med de andre barnehagekameratene, benyttet påskedagene til å pønske ut et soloutspill som effektivt har sådd tvil om avtalepartnernes vilje til å få igjennom forliket.Utspillet var særdeles lite tillitsvekkende for en nyvalgt partileder. Og med tanke på Senterpartiets enestående svake stilling i Stortinget, er det en taktisk blødme å legge seg ut med hele Stortinget nå. Sp kan trygt trekke seg fra barnehageavtalen, dersom de ønsker det. Barnehageforliket står like stødig i Stortinget uten Sp's samtykke. Men det er neppe dét Haga er ute etter. Vi har henne mistenkt for først og fremst å være ute etter oppmerksomhet. Det er forståelig at Senterpartiet har markeringsbehov etter den politiske ørkenvandringen de har vært gjennom siden stortingsvalget for snart to år siden. Og det er også naturlig at den nyvalgte lederen ønsker å markere både seg og partiet på en ny måte. Men Åslaug Haga undervurderer norsk offentlighet når hun opptrer som om hun leder Stortingets største parti. Haga omgir seg med en retorikk som skulle tilsi at partiet har en makt de strengt tatt ikke har. Partilederen risikerer at den tøffe stilen får et snev av komikk over seg, dersom hun ikke snart tar disse realitetene inn over seg. I dag leder Åslaug Haga et parti som har gått fra en sentral vippeposisjon i Stortinget til å vippe rundt sperregrensen. Utsiktene er ikke lyse, EU-kampen til tross. Partiet har låst seg fast i en nidkjær kamp om subsidier, vel vitende om at Distrikts-Norge står foran en fremtid der det spøker for alle typer statlige overføringer. Dette krever andre løsninger enn de Sp så langt har kommet opp med.Her har Åslaug Haga en viktig jobb å gjøre. Hun må fornye en begredelig norsk distriktspolitikk. Ikke blåse seg opp til tidenes medieklovn.