Hvert år gjentar historien seg. Elever som bor i grensestrøkene mellom Aust— og Vest-Agder blir kasteballer i et innfløkt spill om plasser og penger i den videregående skolen. I dette spillet opptrer særlig Aust-Agders ledende politikere sammen med toppbyråkratene i de to fylkene som inkarnasjoner av vrangvilje og revirhegning. Og de elevene som må lide for dette, ja deres sak koker bort i en saus av beskyldninger, unnskyldninger og misforståelser over fylkesgrensene og mellom byråkrater og politikere innenfor samme fylke. Denne underlige forestillingen kunne saktens ha vært et heidundrende revyinnslag var det ikke for at den blottstiller fylkeskommunenes mangel på vilje eller evne til å løse et problem som angår mange av deres innbyggere. Fylkeskommunens eksistensberettigelse er ene og alene forankret i at den kan sikre innbyggernes ve og vel. Derfor blir det helt meningsløst når fylkesvaraordfører Laila Øygarden (Ap) i Aust-Agder sier at Aust-Agder ikke kan kjøpe flere plasser i Vest-Agder enn vest-egdene kan kjøpe i Aust-Agder. Aust-Agder fylkeskommune må kjøpe så mange plasser som det er behov for i Vest-Agder, eller støpe om skolestrukturen i sitt eget fylke. Og dersom Høvåg eller Birkenes oppfattes som usentralt fra Arendal, er det noe inntaksleder Torgeir Hermansen i Aust-Agder må gå i seg selv på. Et raskt blikk på bosettingskartet for Agder viser at Både Høvåg og Birkenes ligger svært så sentralt, vel å merke for det øye som ikke ser administrative grenser foran alt annet.Tålmodigheten til dem som årvisst opplever dette sludderet, bør nå være slutt. Dersom viljen er til stede, kan det ikke være verre enn at en arbeidsgruppe bestående av et par handlekraftige politikere og noen ledende byråkrater setter seg sammen et par dager og løser floken ved å lage en modell for samlet opptak på Agder. Så kan denne løsningen påstrøs salt ved først høve i fylkestinget og legges inn som føring i kommende budsjetter. Det stunder til valgkamp, og etter det vi allerede nå kan se, blir skole en av høstens store saker. Mange lokal- og fylkespolitikere oier og akker seg over at de lite kan gjøre på et saksfelt der statens trange rammer likevel bestemmer over resultatet. Nå synes vi i alle fall fylkespolitikerne skulle riste tungsinnet av seg, for her får de en sak i fanget der de selv kan forme fremtidens skole. Det er fylkespolitikerne som bestemmer skolestrukturen i eget fylke, og de enkelte fylkeskommunene står helt fritt til å samarbeide over fylkesgrensene. Det er ikke særlig mye fylkeskommunene har å stelle med, men sykehusvesen og videregående skole er de i alle fall blitt betrodd. Når de ikke klarer det uten å skape plunder for brukerne, synes vi det i seg selv er et bevis på at de som er lite betrodd, snarere bør fratas det lille de vanskjøtter enn å gis flere oppgaver.