I Orderud-saken er rettssalen forlengst flyttet ut i avisspaltene hvor både bevisførselen og prosedyrene fyller spaltene fra dag til dag. I et rettssikkerhetsperspektiv er det en ganske selsom prosess som nå regisseres av politi og forsvarere gjennom mediene. Åstedsfunn og vitneutsagn formidles fortløpende i mediene med de muligheter det gir aktørene til å tilpasse sine forklaringer.I dette ligger også faren for at pressen blir brukt og misbrukt av den ene eller andre part i kampen for å vinne opinionen. Orderud-saken er trolig rik på eksempler på hvordan pressen er blitt manipulert av aktørene i det som tegner til å bli en av århundrets store kriminalsaker i Norge.Det er derfor med god grunn at Norges fremste strafferettsekspert, professor Johs. Andenæs, nå går ut med en sterk kritikk av den forhåndsprosedyre som har skjedd i mediene allerede før varetektsfengslingen er avgjort. I Aftenposten i går er han ikke nådig når det gjelder å karakterisere de lekkasjer som har skjedd og som truer rettssikkerheten til de impliserte.Nå er dette ikke noe nytt fenomén i norske kriminalsaker. Det nye ved Orderud-saken og noen av de større kriminalsakene vi har hatt de siste årene er at også forsvarsadvokatene — med deres strenge yrkesetikk når det gjelder forhåndsprosedyrer - har kastet seg inn i kampen om pressens og opinionens gunst. Tidligere var dette et spill som politiet stort sett var alene om å bedrive. Det er lang tradisjon for et tett og intimt samarbeid mellom politietterforskere og journalister i utvalgte medier. Og de lekkasjer som skjedde tidligere, kom i hovedsak fra politikilder.I Orderud-saken har det åpenbart lekket opplysninger fra politiets etterforskning til mediene. De er nå blitt møtt med en motoffensiv fra de siktedes advokater - og dermed er rettssaken forflyttet fra tinghuset til avisspaltene med opinionen som dommere.Som et medium som lever av å formidle nyheter skal vi selvsagt ikke beklage at pressen får tilgang på informasjon vi normalt er utestengt fra. Det ville være absurd om vi ikke skulle omtale og referere den strid som utspiller seg mellom påtalemakt og forsvarere. I pressens etiske regelverk heter det at man skal unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer. I den grad det har skjedd i denne saken, er det ikke pressen som har felt forhåndsdommene, men personer og institusjoner som er satt til å ivareta rettspleien i dette landet. Både advokatstanden og politietaten bør friske opp profesjons-etikken sin etter de slagsmål vi har vært vitne i mediene de siste dagene.