Helt fra slutten av 1980-tallet, da Gro Harlem Brundtland overtok som statsminister og gjennom hennes, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenbergs regjeringsperioder, har Arbeiderpartiet konkurrert med Høyre om å være mest markedsorientert. Gro Harlem Brundtland stod som eksponent for det «nye» Arbeiderpartiets pragmatiske og avideologiserte profil og program.

Norge skulle moderniseres, blandingsøkonomien foredles og det ble åpnet for markedsliberalistisk tenkning i Arbeiderpartiets programmer. Ja, så langt gikk Arbeiderpartiet i denne retningen, at Thorbjørn Jagland fikk seg til å antyde et fremtidig regjeringssamarbeid med Høyre på et partilandsmøte på slutten av 90-tallet.

Og under Jens Stoltenbergs korte periode som statsminister gikk partiet til valg i 2001 på et program hvor privatisering og modernisering av offentlig sektor var flaggsaker.

Det partiprogram som Jens Stoltenberg presenterte torsdag er langt på vei et ideologisk hamskifte i forhold til partiets linje de siste 15 årene.

Nå er det ikke modernisering og privatisering av offentlig sektor som er budskapet, men solidaritet, rettferdig fordeling og vern om velferdsstaten. Som om uthulingen av disse verdiene og godene har dukket opp som troll av eske de siste fire årene.

Partiprogrammets nye innpakning er selvsagt preget av at Arbeiderpartiet må søke en mest mulig felles plattform med SV og Sp etter valget til høsten. Og partiet befinner seg i den historiske situasjon at det for første gang søker regjeringsmakt sammen med andre partier. Det er en helt ny erfaring for et parti som helt siden 1928 suverent har bestemt sitt eget regjeringsprogram.

Og at denne tilpasningen er en vanskelig øvelse, gir gasskraft-saken oss et levende bilde av. Her har partiet forsøkt seg på et kompromiss som skal tilfredsstille kraftsosialistene i Arbeiderpartiet og miljøvernerne i SV. Resultatet er blitt et sammensurium av standpunkter som det er vanskelig å forholde seg til for vanlige velgere. Og med den pikante tilleggseffekt at fremtredende arbeiderpartipolitikere har røket i tottene på hverandre om tolkingen av programformuleringen om gasskraftverk.

Mye tyder på at partiet må gjennom flere slike interne oppgjør før og under landsmøtet til våren på områder hvor partiet oppfattes å løpe fra sin nære fortid.