Det er ikke tilfeldig at det er de to partiene som ikke har sittet ved makten i kommune-Norge og derfor heller ikke har blitt stilt til ansvar for elendighetsbeskrivelsene når det gjelder skole, helse og eldreomsorg. SV har hatt fem ordførere i siste periode, mens Frp har hatt sin ene i partiets utstillingsvindu i Os kommune.Velgerne har ønsket regimeskifter i norske kommuner, og med gårsdagens valgresultat vil SV og Frp innta en rekke ordførerposisjoner. Det betyr at de to partiene i kommende periode vil erfare byrden ved å være i posisjon.Men valget har også gitt store lokale avvik i forhold til valgresultatet på riksplan. Ikke minst gjelder det vår egen landsdel, hvor valgets store taper, KrF, holder stand. I så måte er Sørlandet en landsdel mot velgerstrømmen, hvor partiet fremstår som det urokkelige grunnfjellet i KrFs velgerunivers.Og Kristiansand er også en kommune hvor Frp bryter landstrenden ved å gjøre et dårligere valg enn i 1999. Dessuten er SV i Kristiansand blitt et større parti enn Arbeiderpartiet. En historisk distansering som må svi langt inn i de gamle Ap-sjelene i stiftstaden. Svir gjør det også for Høyre og Bjørg Wallevik, som går tilbake nær syv prosentpoeng i forhold til siste kommunevalg.Både for Sørlandet og landet som helhet inviterer valgresultatet til en rekke nye koalisjoner, både når det gjelder valgteknisk samarbeid om ordførerposisjoner og politiske plattformer.Rikspolitisk er lokalvalget en gedigen nedtur for regjeringspartiene. Selv om regjeringspartier i posisjon har hatt en tendens til å bli straffet ved lokalvalgene, er valgresultatet et klart valgnederlag for trepartiregjeringen.Valget er også et lite nederlag for det norske demokratiet. I skrivende stund ligger valgdeltakelsen ved kommunevalget godt under 60 prosent og for fylkestingsvalget nærmer det seg 50 prosent. Det bør utløse en debatt i tiden fremover om vilkårene for lokalpolitisk deltakelse i vårt demokrati.