Hans Otto Lund (H), lederen i byutviklingsstyret, bruker usedvanlig sterke ord om administrasjonens planarbeid. Han sier rett ut at Kristiansand Eiendom ikke har respekt for demokratiske vedtak, og at selskapet forsøker å lure de folkevalgte. Saken er av en så alvorlig karakter at den må få konsekvenser for de ansvarlige.
Det er dokumentert at Kristiansand Eiendom ikke har justert havneplanen i tråd med bystyrevedtaket. Likevel fremmer administrasjonen sak for byutviklingsstyret, og ber om at planen godkjennes. I saksutredningen står det dessuten at planen er justert i henhold til det bystyret forlangte. Dette er ikke sant, og fremstår som et forsøk på å føre politikerne bak lyset.
Byutviklingsstyret har nektet å godkjenne utbyggingsplanen, og krevd at teknisk direktør Asbjørn Grøvan stiller på neste møte og forklarer hva som har skjedd. Vi har problemer med å se at direktøren kan komme opp med en forklaring politikerne aksepterer. For i denne saken har Kristiansand Eiendom kjørt sitt eget løp, satt politiske vedtak til side, og i tillegg kommet med direkte usannheter i saksfremlegget.
Kristiansand Eiendom ble etablert 1. september 2000. Etaten står for forvaltningen av kommunale bygninger og grunneiendom, og har ansvar for en betydelig kapital. Da bystyret høsten 1999 vedtok å omorganisere eiendomsforvaltningen, skapte saken voldsom politisk debatt. Etaten har en enorm innflytelse, og har i ettertid flere ganger vært kritisert for å opptre som en stat i staten.
Tidligere plansjef Anders Ravnaas sa i fjor opp sin stilling, og begrunnet det med at han ikke kunne fungere i den ukulturen som rår i teknisk sektor. Han utpekte Kristiansand Eiendom som hovedårsaken til de uholdbare forholdene. Siden er det utarbeidet nye rutiner, men havnesaken tyder på at det ikke har vært tilstrekkelig for å komme ukulturen til livs.
Teknisk direktør Asbjørn Grøvan lover igjen å rydde opp. Spørsmålet er om det er nok, eller om de ansvarlige bør fratre sine stillinger. For her dreier det seg om et grovt tillitsbrudd. Politikerne må ha visshet om at de vedtak som fattes blir fulgt opp. Hvis det ikke skjer, kan ikke politikerne lenger stole på sin egen administrasjon. Det er en helt uholdbar situasjon.