Både forbundskansler Gerhard Schröders sosialdemokrater og Angela Merkels konservative allianse gikk tilbake. Utover kvelden ble avstanden mellom de to partiene stadig mindre.

Dette siste er i seg selv en bombe, ettersom samtlige meningsmålinger i flere måneder viste at Merkels parti var betydelig større enn SPD. Gårsdagens resultat er derfor ikke bare et tilbakeslag for Gerhard Schröder, men minst i like stor grad for Angela Merkel.

Hun har skuslet bort forspranget helt på tampen av valgkampen. Og et valgresultat ned mot midten av 30-tallet er i realiteten et bittert nederlag for de konservative. Selv om de skulle bli største parti. Det eneste valgresultat i etterkrigstiden som kan måle seg med dette er Helmut Kohls nederlag for Gerhard Schröders SPD i 1998. Men da var det et slitent regjeringsparti som etter 16 år i posisjon ble et lett bytte for utfordreren.

Nå har Merkels opposisjonsallianse hatt flere år på å bygge seg opp. I tillegg har de kjempet mot en regjering som har slitt med nærmere fem millioner arbeidsløse. I lys av dette er de konservatives resultat katastrofalt dårlig.

Men også Gerhard Schröders parti har gått kraftig tilbake. Hvis prognosene slår til, kan han regjere videre med støtte fra De grønne og det nye venstresosialistiske partiet. Dette siste har imidlertid Schröder selv allerede utelukket. Står han fast på dette, og de konservative blir Tysklands største parti, er Schröder ferdig.

Da går det i realiteten mot en storkoalisjon mellom sosialdemokratene og de konservative. Selv om både Schröder og Merkel gjentatte ganger har avvist dette i løpet av valgkampen.

«Stillstand, stillstand, stillstand», har Merkel kalt en slik samlingsregjering. Og er det noe Tyskland trenger nå, er det dynamikk og forandring. For en ny regjering har store oppgaver å ta fatt på, først og fremst den rekordhøye arbeidsledigheten, en stadig stigende offentlig gjeld og stivnede strukturer i tysk næringliv.

Men det nye lederskapet har én klar fordel: Tyskerne vet at den nye regjeringen må gå drastisk til verks. Kriseforståelsen har sunket inn.

Nå spørs det om en eventuell samlingsregjering tør gjennomføre de tiltakene som trengs for å få landets økonomi på fote. Et valgresultat der begge de store partiene går tilbake er ikke et godt utgangspunkt.