Aldri før har en presidentkandidat kommet til en tv-debatt i en så presset situasjon. I dagene og timene før debatten var spørsmålet han måtte svare på, om han ville trekke seg. Så mange som en av tre republikanske senatorer bar ham gjøre nettopp det. Noe liknende har aldri skjedd i amerikansk politikk.

Selv før videoskandalen med Trumps uttalelser om kvinner, var utgangspunktet elendig. Til og med på gode målinger har ikke Trump kommet seg over 42-43 prosent. Han trenger desperat nye velgere.

Derfor skulle han startet debatten på offensiven. Men startet så langt bakpå som det er mulig å komme.

Utsagnet om at «Ingen har mer respekt for kvinner enn meg», var direkte latterlig.

Og derfor ble debatten giftig, fra første svar. Trump nektet å legge seg flat for hans famøse uttalelser om kvinner. På spørsmål om hvorfor vi skal tro at han har forandret seg, prøvde han å bagatellisere uttalelsene ved å si at det skjer mye verre ting, som IS’ herjinger. Utsagnet om at «Ingen har mer respekt for kvinner enn meg», var direkte latterlig.

Den første halvtimen av debatten var Trumps verste. Og det kunne ikke bli annerledes med et så dårlig utgangspunkt. Hans forsøk på å si at Bill Clinton var enda verre, var patetiske. Velgere som lurte på om Trump har verdighet til å bli president, ble neppe beroliget av hans opptreden i denne fasen. Mens Hillarys valgkampmotto aldri har kommet bedre til sin rett: «Sterkere sammen».

Utover i debatten ble Trump bedre, når andre tema kom på banen. Trump var åpenbart langt bedre forberedt enn sist på saker som Obamas helsereform, økonomi og skattelette. Hans beste argument var: «Hun har vær der i 30 år og aldri gjort noe med det».

Men troverdigheten ble svekket ved at han stadig kastet ut åpenbart feilaktige påstander. Som på det økonomiske området hvor han hevdet at USA har verdens høyeste skattetrykk og at Clinton vil øke det ytterligere, for alle. Derfor var ett av øyeblikkene da Hillary Clinton slo fast at «Han lever i en alternativ virkelighet».

Og for oss som bor utenfor USAs grenser var også denne debatten en skremmende oppvisning i overforenklede utsagn fra Trump side.

Trump var også bedre på å påpeke svakheter hos Clinton enn å komme opp med egne løsninger. For Trump er det meste som skjer «katastrofe», men han klarte heller ikke natt til mandag å gi troverdige oppskrifter på hva som bør skje. Og han slapp unna med oppsiktsvekkende utsagn som at Hillary har «enorme mengder hat i hjertet sitt».

Og for oss som bor utenfor USAs grenser var også denne debatten en skremmende oppvisning i overforenklede utsagn fra Trump side. Der frihandelsavtaler kalles for de verste katastrofer verden har opplevd, der klimautfordringene ignoreres og der millionbyen Mosul i Irak – som holdes av IS — burde vært angrepet for lengst. «Hvor dum går det an å bli?», spurte han de ansvarlige generalene. Også her fremsto Hillary Clinton som en langt klokere og moden leder.

Denne debatten ble bedre enn den forrige for Trump. Og han klarte sannsynligvis å berolige sitt eget grunnfjell etter de siste katastrofale dagene. De så en offensiv og agressiv Trump, som presset Cinton. Men for de aller fleste andre bør også denne debatten ha gitt et klart svar på spørsmålet om hvem av de to som har kunnskap, verdighet og intellekt til å lede USA.