Denne uka endte den betente striden om syriske flyktninger. De aller fleste partiene på Stortinget samlet seg om et kompromiss. Norge skal ta imot til sammen 8000 flyktninger fra Syria, fordelt på tre år. Og kommunene skal få ekstra tilskudd for å kunne ta imot og integrere de som kommer.
Dette er en god løsning. Stilt overfor den største flyktningekatastrofen verden har sett på mange år, kunne Norge tatt imot enda flere. Men det er også helt avgjørende at kommunene faktisk er i stand til å ta imot de som kommer, og at de integreres i det norske samfunnet på en god måte. Også derfor er det viktig at et så bredt flertall står bak dette kompromisset. Et vedtak med støtte fra Ap, MDG, Sp, KrF, V og Høyre på Stortinget, har høy grad av legitimitet i de samme partiene i kommunestyrene rundt om i landet.
Bare to partier kunne ikke stille seg bak kompromisset i Stortinget, fløypartiene SV og Frp. I de påfølgende dagene har fokuset vært på Frp. For regjeringspartiet har tydeligvis vært i stor tvil om hvordan det skal håndtere vedtaket. Torsdag ble det nærmest kaotiske tilstander da Frps statsråder og stortingsrepresentanter ble kalt inn til «krisemøte». Noen mente ledelsen burde kalle inn til et ekstraordinært landsstyremøte for å drøfte regjeringsdeltakelsen. Stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde gikk som vanlig lengst og krevde brudd med regjeringspartner Høyre.
Kompromisset i partiet ble å kreve folkeavstemning om saken. Alle vet at dette er uaktuelt. Også Frps egen ledelse, men den så trolig ikke noen annen vei ut av knipa. Selv dette grepet er imidlertid omstridt internt i partiet. Arendals varaordfører Anders Kylland er blant de som er kritiske. Til Dagsavisen sier han at «Jeg vet hva som beveger seg på grasrota» og advarer stortingsgruppa mot å lukke øynene for den dårlige stemningen der.
Frp har likevel ikke noe valg. Partiets statsråder må selvsagt gjennomføre det et flertall på Stortinget vedtar. Det er prisen for å sitte i regjering. For et fløyparti kan den være høy.